Skitur over Melshornet. Elendige skiforhold. (16.01.2016)

I dag tok jeg turen til Helgatun - for å gå Melshornet på ski. Jeg hadde ikke noen tro på flotte skiforhold siden vi enda ikke har hatt varmegrader etter det siste snøfallet. Snøen la seg lett og ledig rett på bar bakke og vi vet hvordan det går med skia da. Planen var å renne slalombakken og så følge veien tilbake til bilen. Slik gikk det nesten også, men det gikk en trase fra skisenteret og opp til Kleppesetra og den var bedre enn å traske langs veien.

© Arnt Flatmo

Men jeg hadde et lønnlig håp om at Melshornet var såpass populær at noen hadde tråkket fin løype helt opp, og det så unektelig lovende ut da vi la i vei. Men over Kleppesætra sluttet det fine sporet. Etter litt roting i skauen fant jeg et gammelt spor som sikksakket seg oppover. Da jeg endelig kom så høyt at jeg fikk oversikt så jeg at jeg var nesten oppe på Grøthornet. Da var det bare å komme seg ned i skaret før jeg kunne ta fatt på siste stigning.

Det som startet som en flott dag skulle ikke ende som en. En snøbyge var på vei innover og da vi nådde toppen hadde den kommet helt til Melshornet. Da jeg kom til Melshornet kunne jeg bare se et par fjell over Ørsta. Alt annet var borte i tåka. Men så fikk jeg plutselig et lite vindu med sikt.

Så var det tid for retur. Med fellene på fulgte jeg sporet mitt tilbake mot Grøthornet og møtte et lite knippe andre skigåere som hadde fulgt mitt spor - med den påfølgende omveien. Jeg kjørte rett inn i en stein og gjorde kolbøtte. Hadde jeg truffet en annen stein kunne det fort ha blitt vondt men jeg slapp med skrekken.

Det var et lite helvete å komme seg ned fra Grøthornet. Stein overalt. Men til slutt kom vi oss ned til Sandhornet - som er toppen av skitrekket. Nedfarten i øvre del var slett ikke morsom. Det var alskens rask som lagde lyder under snøen og jeg fikk heller ikke låst den venstre telemarkbindingen så jeg kjørte ned med en løs og en fast hel.

I nedre del av bakken gikk det greiere. Låsen kom seg plutselig og jeg kunne kjøre forsiktig telemark med feller på. Så fikk jeg vite om traseen mot Kleppesætra og fulgte den 1,4km før jeg traff løypa jeg gikk opp tidligere. Ved Kleppesætra snødde det skikkelig men det gikk i det minste greit å skli ned til bilen uten å treffe hverken stein eller noen annet.

Turen var bare på 9,3km men den føltes dobbelt så lang da jeg kom tilbake til bilen. En bra tur selv om skiforholdene var dårlige...