Fra Aursnes til Eiksund via Haddalshornet og Svenskeveien (07.11.2015)

I dag skulle jeg vise Anne nye stier som jeg hadde oppdaget mens hun var på Kilimanjaro. Nå er ikke sørsiden av Hareidlandet like eksotisk som Afrikas høyfjell og savanner, men det er ingen grunn til å ikke være glad i nærområdet sitt for det!

Vi parkerte en bil ved Gjerdet (Eiksund) og kjørte videre til Aursnes for å gå stien til Haddalshornet. Det var bygevær men vi satset på at vi skulle få flaks. Og det fikk vi. Det var ikke mange dråper som traff oss på vår vei til Haddalshornet.

Vi fulgte den merkede stien helt til 400 moh, der stien går rett sør en halv kilometer - mot Skjoratua. Vi var ikke fristet av den omveien så vi fortsatte rett fram. Vi har nok ikke vært alene om den tanken da vi kunne følge en umerket, delvis vardet sti helt opp til Haddalshornet.

Neste stopp var Eiksundsætra. Vi fikk ned til bandet mellom Blåtind og Haddalshornet og fortsatte så mot hovedstien mellom Eiksund og Eiksundsætra. Nede ved sætra traff vi en kar med en hund. Birk (som hunden het) og Karma fikk løpt av seg den energien som evt. var til overs...

Siste etappe var ned Svenskeveien og tilbake til Eiksund langs stranda. Svenskeveien kan du lese mer om her.

Svenskeveien er til tider bratt, men grei å gå. I dag var den imidlertid litt glatt. Jeg mistenker sterkt at dette er en etablert ferdselsvei for hjorten. Det er nok ikke så mange tobente som går her, men noen sporadiske stikker er til god hjelp for de som tar turen ned her.

Nede ved fjorden har terrenget fått grundig juling av noen ras, så det er definitivt lettest å gå fra Eiksundsætra om man skulle ta denne turen for første gang. Men etter raspartiene er det greit å følge stien mot Eiksund. Her er det også et verneområde.

© Arnt Flatmo

Det var en GOD følelse å ha en bil stående der stien sluttet. Turen var riktignok ikke så lang (9,8km) men den FØLTES lang. Og som alltid er det ekstra bonus å ende opp et annet sted enn der man startet fra...

© Arnt Flatmo