Keipen, Torsethornet og Årvikveten med Bjørn Skoge (13.10.2015)

Written by arntfla (Arnt Flatmo)

Start point	Almestadmyrane (35m)
Endpoint	Almestadmyrane (35m)
Characteristic	Hillwalk
Duration	2h 00min
Distance	7.0km
Vertical meters	530m
GPS

Ascents	Årvikveten (458m)	13.10.2015

Planen var å ha en rolig og behagelig spasertur til Årvikveten med Karma f/t Drageskaret. Men så sendte jeg en SMS til Bjørn Skoge og da ble det HELT andre boller...

Første etappe var 0,8km over den våte Almestadmyra. Så ble det BRATT oppstigning gjennom skogen litt nordøst for Keipen. Bjørn holdt et høyt tempo og hadde det ikke vært for at jeg har en ganske grei fjellform så hadde det vært tungt å holde følge.

Almestadmyrane - ikke min favorittstrekning

Vi måtte også passe klokka. Etter 19:00 begynner det for alvor å bli mørkt på denne tiden av året. Etter hvert kom vi til Keipen og jeg syntes da vitterlig at Veten så ut til å være langt unna. Klokka var 17:24 og Bjørn mente vi ville være der innen en halvtime.

Selve turboka ligger 120m nordvest for den umarkerte toppen, med flott utsikt ned mot dalen mellom Skogevatnet og Gursken.

Så bar det videre og Bjørn la om til løping. Her var det bare å holde følge. Karma så ut til å være i himmelen med deilige lukter overalt. Men før vi kom til Keipen måtte vi stoppe og skrive oss inn i boka på Torsethornet.

Bjørn fortsatte drivet sitt langs ryggen mot Veten, men nå var jeg lei av å ligge bak og tok en spurt opp siste kleiva. Kjekt å ha en rygg å feste blikket på, men ikke når det nærmer seg målgang. Klokka var 17:51 da jeg ankom toppen så Bjørn hadde halvtimen sin i behold...

På toppen stod en kar fra Kristiansand som slo ihjel tid mens båten var i dokk på verftet. Han var meget fornøyd med utsikten og fikk litt geografiundervisning på kjøpet.

Nå var jeg spent på returruta. Vi fulgte Langvetevatnet og så passerte vi mellom Bjørkavatnet og Middagsvatna og så bar det stupbratt ned langs Middagselva. Her fikk jeg se sperrene over fossen slik at ikke ørreten skulle fly utfor stupet og slå seg ihjel. Bjørn opplyste at vatna her oppe var utmerket for fisking - på redelig vis.

Så fortalte Bjørn om all hjorten i skogen, at vi gikk ned noe som kalles "Dyrestien", men at vi kunne glemme å se hjort i kveld med all skravlinga vår. Det gikk ikke mange minuttene før Bjørn løftet hånden og vi stoppet all bevegelse og skravling. En hjort kom ruslende opp Dyrestien og passerte oss på 10 meters avstand mens den ante fred og ingen fare.

Det var ikke lett å fiske opp lommekameraet å få et bilde da den var på det nærmeste, samtidig som jeg måtte passe på Karma i den stupbratte lia. Det var ikke før hjorten hadde passert at Karma kom med sitt kattelignende MAOUU med bassrøst. Først DA fikk hjorten øye på oss og sørget umiddelbart for å sikre avstanden ytterligere. Det var ganske fantastisk. Jeg tenkte at den hjorten måtte være gammel, svaksynt og døv som hverken så oss eller hørte oss. For ikke å snakke om å lukte oss..

Så var det over myra igjen, men ikke fullt så lang etappe denne gang. Etter å ha takket Bjørn for en FIN TUR var det på tide å nyte høstkvelden med taket nede. Det må ha vært 4 måneder siden jeg kjørte Tigraen sist...