Melshornet - Hareid. Joggetur (06.10.2015)

Denne ettermiddagen fikk jeg lyst til å besøke Melshornet igjen. Og ikke bare det - jeg fikk lyst til å jogge opp. Dette fjellet er for meg et lite mareritt å jogge da jeg alltid mister "luven" i den siste lange kleiva. Men derav utfordringen...

Da jeg kom til P-plassen ved Ulset la en annen kar i vei med en Greyhound. Jeg drøyde til han var godt ute av syne før jeg la i vei med Karma. Det var tungt å komme igang med jogging fra kaldstart og jeg tenkte at ikke søren om jeg orker å lide hele veien opp. Men jeg fikk nå jogge litt til da...

Da jeg kom opp i skogen syntes det var rart at jeg ikke hadde tatt igjen karen foran meg. Hadde han tatt en annen sti? Nei, det hadde han ikke for da jeg kom ut av skogen så jeg ham på ryggen foran meg, vekslende mellom rask gange og jogg. Da han så meg fikk han det travelt. Tydeligvis ikke en kar som liker å bli forbigått.

Og jeg er en kar som ikke liker å bli fragått, så her var det bare å bite tenna sammen. Jeg hadde ikke noe ekstra å gi på med, skulle jeg holde helt opp. Så jeg var fornøyd bare jeg holdt avstanden.

Og den avstanden (1 min) holdt jeg helt til topps. Karen var en lokal kar fra Hjørungavåg og i relativt god form! Pussig nok lå Greyhounden bak ham hele veien. Ville tro at en slik superhund kunne trekke ham opp på rekordtid. Men ikke denne hunden, nei. Sa han.

Min tid ble 31m:45s, noe som er ca. 113 sekunder bak persen min på dette fjellet. Og det er val bare å innrømme - jeg kommer nok aldri til å klare Melshornet på under 30min igjen. Men det skal jeg leve godt med!

© Arnt Flatmo

Karen var en hyggelig fyr (selv om jeg altså ikke tok ham igjen...) og vi slo følge nedover. Det ble en del detaljprat om skotøy. Viktige ting for oss som har det travelt i fjellet...

Bilder fra før på dagen:

‹

›

© Arnt Flatmo

© Arnt Flatmo

© Arnt Flatmo