Melshornet (Ørsta - Volda) - Rundtur rundt Dinglavatnet (28.09.2015)
Written by arntfla (Arnt Flatmo)
| Start point | Rystefeltet (160m) |
|---|---|
| Endpoint | Rystefeltet (160m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 1h 45min |
| Distance | 8.1km |
| Vertical meters | 730m |
| GPS |
|
| Ascents | Melshornet (809m) | 28.09.2015 |
|---|---|---|
| Vardehornet (599m) | 28.09.2015 |
Jeg har vært på Melshornet flere ganger - både til fots og på ski, men har aldri gått fra Rystefeltet og opp Osdalen - før i ettermiddag. Takket være den som la inn en 'P' over Rystefeltet her på Peakbook fikk jeg den nødvendige "inspirasjon" til å ta turen. Planen var å ta en rundtur rundt Dinglavatnet og slik ble det...
Jeg svingte av mot Rystefeltet rett før Ørsta, fulgte Leitevegen, Oklavegen og til slutt Osskarvegen før jeg kom opp til et Tussabygg. Herfra kjørte jeg en grusvei opp til en parkeringsplass. Veien videre var sperret med bom. Etter noen få meter langs veien gikk det av en skogssti inn Osdalen. Det var en helt utmerket sti og VEL brukt. Det gikk radig oppover her...
Lengre opp traff jeg et par som kunne fortelle meg at jeg burde gå via "Pølsa". Det ANTE meg hva det kunne være. De kunne også fortelle at utsikten var flott og at bakken opp til Pølsa var tung. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det skulle nok denne bygutten klare. Jeg fikk også vite at det gikk sti ned fra Vardehornet (som de kalte Tverrfjellet) og ned til Ossætra. Da hadde jeg nok info og la avgårde opp skogen. Det var bratt her, men flott tilrettelagt med trinn og greier. Karma var storfornøyd!
Så kom vi til slutt til Pølsa - en vimpel (selvsagt) som tydet på at her hopper sikkert gale mennesker ned fra fjellet - med store vinger. Utsikten var det lite å si på...
Så gikk det slakt bortetter ryggen (det ble lett jogg) før Melshornet reiste seg foran oss. Joggingen ble avbrutt av at Karma måtte kaste opp (skikkelig også), noe jeg jublet lett for. Hun hadde megadiare natt til Søndag og hadde ikke vært på do siden. Jeg håpet at nå ordnet ting seg innvendig for henne...
Siste bakken var seig og jeg kjente syra i lårene. Jeg hadde holdt et stødig tempo fra start, kun avbrutt av litt fotografering her og der. Klokka viste at jeg hadde brukt 55 minutter opp de 3,3 kilometerene og 660 høydemeterene.
På toppen ble det en del fotografering siden jeg hadde slept med meg speilrefleksen. Ikke så lett å holde fart med en dings på 1kg rundt halsen...
Det var litt vind der oppe men jeg lot jakka ligge i sekken. Det ville alltids bli varmt nok nedover ryggen mot demningen ved Dinglavatnet. Karma måtte så på do og jeg jublet høyt - lettet over å slippe sprøyta med bensin (eller hva det nå er i den - det skal sprøytes inn i munnen) som dyrlegen gav meg sist hun hadde forstoppelse. Visstnok en hestekur - bokstavelig talt...
Det ble lett jogg på ryggen mot Vardehornet og mye utrop på vei ned på andre siden. Mine blankslitte terrengsko hadde lite å stille opp med glatt og sølete sti. Men balansen er i orden, ser det ut som...
Så var vi nede i Osdalen og kom etter hvert på stien som jeg kom opp. Vi var tilbake ved bilen 1t:45m etter at vi forlot den. Løypa totalt var 8,1km. Det var en helt NYDELIG ettermiddagstur!
Andre bilder fra turen:
User comments