Sommerferie 2015, Dag 5: Tosen-Lomsdal (2/3) (19.08.2015)
Written by arntfla (Arnt Flatmo)
| Start point | Vann 853 (860m) |
|---|---|
| Endpoint | Lappskardet (510m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 10h 45min |
| Distance | 19.6km |
| Vertical meters | 1,530m |
| GPS |
|
| Ascents | Lausfjellet (762m) | 19.08.2015 |
|---|---|---|
| Lauvvasstinden (1,109m) | 19.08.2015 | |
| Middagsfjellet (901m) | 19.08.2015 | |
| Øst for Middagsfjellet (816m) | 19.08.2015 |
Oversiktskart over turen:
Lauvasstinden
Turrapport fra dag 1 avsluttet med at det var noe som gnagde meg da vi gikk til køys under åpen himmel mellom Breidvasstinden og Lauvvasstinden. Det som gnagde meg var at jeg var ikke 100% sikker på at vi skulle klare å komme helt opp til Lauvvasstinden (1109 moh) fra denne siden. Det var en hammer nær toppen som så bratt ut. Og hvor bratt var egentlig svaene vi skulle gå? Jeg ville NØDIG ende opp med å fortelle Anne at vi måtte snu 10 meter under toppen - med tunge sekker.
Så i 4-tiden om morgen kledde jeg på meg og tok en rekognoseringstur. Det gikk greit opp svaene og jeg kjente en aldri så liten whisky-ånde. Hammeren viste seg å være uproblematisk så jeg var lettet da jeg kunne returnere og fortelle Anne at ruten var klar. Det ble noen timer på øret etterpå og etter frokost pakket vi sakene og var klare for andre etappe.
Bilder fra morgenkvisten:
Bilder fra etappen Lauvvasstinden - Middagsfjellet:
Klokken 09:47 stod jeg på Lauvvasstinden for andre gang denne morgenen. Anne syntes nok det var tungt å starte dagen med 250 bratte høydemeter med tung sekk. Men på den andre siden var fjellet ganske lettgått. Nå kunne vi se fremover mot en lengre nedstigning mot skaret mot Middagsfjellet.
Lauvvasstinden var ganske knausete på nordsiden og vi hadde vel litt flaks som fant en vei ned uten problemer. På vei ned nordryggen traff vi på en enslig rein som ikke var av den helt lettskremte sorten. Men da vi kom nære nok tok den bena fatt.
På bandet mellom Lauvasstinden og Middagsfjellet kom en liten reinsdyrsflokk inn fra høyre. Da de så oss ombestemte de seg og gikk tilbake samme vei som de kom. Da vi tok en drikkepause nede ved en vannpytt kom det jaggu to rein til, farende forbi. Men til slutt hadde vi pytten helt for oss selv. Jeg drakk av ren nødvendighet, mens jeg tenkte på den reinsdyrsflokken jeg så på Holmshatten for noen år tilbake - der drakk de fra- og pisset i samme pytten.
Det var på tide å dra videre. Neste moment med en viss tilknyttet spenning var skaret mellom 816m-toppen og Middagsfjellet. Den så bratt ut på avstand, men kartet tilsa at her skulle det være mulig å komme ned. Jeg kjente det knøt seg litt i magen. Det var ingen gunstige alternativer. Det var for bratt ned til Lauvvatnet og det virket også veldig bratt ned til Lomsdalen. Kom vi ikke videre måtte vi gå helt opp til snøen under Lauvvasstinden og prøve nordryggen helt ned.
Da vi kom over 816m var ikke spenningen til å holde ut. Det viste seg imidlertid at det var en ørliten passasje som ga grei tilkomst til skaret.
Videre gikk det greit opp til Middagsfjellet (901 moh). Herfra hadde vi utsikt over resten av ruten vår denne dagen - via Nedre Breivatnet, over elva fra Midtre Breivatnet, langs Lappskardvatna og opp til Lappskardet.
Bilder fra etappen Lauvvasstinden - Middagsfjellet:
Middagsfjellet - Midtre Breidvatnet
Fra Middagsfjellet går det en ur nedover som på en måte deler vestryggen i to deler. Vi valgte å følge den nedre delen (sørlige) for å kunne holde høyde langs Nedre Breivatnet. Spenningen var om de tette kotene på ca. 700 moh ville skape vansker. Det ville IKKE være enkelt å komme seg over på den nordre delen av ryggen men vi tok sjansen. Det viste seg imidlertid å være helt greit å komme seg ned forbi de bratte knausene.
Vi fulgte ryggen ned til 440 moh før vi dreide sør. Vi tok et forfriskende bad i Lauvvasselva før vi fortsatte langs Nedre Breivatnet - langs det vi kunne finne av sva. Det ligger noen tjønn der som vi passerte. Etter hvert steg vi oppover og siktet på den delen av elva fra vann 813 som ikke var i fall. Dette var den elva vi hadde camp 1 ved. Kryssingen gikk greit og vi var mer spente på kryssingen av elva fra Midtre Breidvatnet. Her måtte det vades men det gikk ganske problemfritt.
Bilder fra etappen Middagsfjellet - Midtre Breidvatnet:
Midtre Breivatnet - Lappskardet
Jeg trodde vi var nærmere målet for dagen (Lappskardet) enn vi var. Å studere kartet og finne ut av realitetene var en liten nedtur. Men det var bare å "køle på". Vi ville komme frem til slutt uansett. Jeg sendte noen varme tanker til Anne som holdt humøret på topp selv om børa var tung og distansen var lang. Karma var selvsagt i himmelen med alle dufter som slik natur kan tilby.
Vi holdt høyden sør for Nedre Lappskardvatnet og siktet på en markant kløyvd stein på en høyde mellom Lappskardvatna. Wiggo (som vi møtte dagen før) hadde fortalt oss at her var det en samisk offerstein. Og ved siden av den kløyvde steinen fant vi offersteinen - med en nett liten grop til det de måtte ha funnet på å ofre..
Vi fortsatte langs Øvre Lappskardvatnet og tok så bratt opp mot Lappskardet. Her så vi grenseskiltet for Lomsdal-Visten nasjonalpark. Vi begynte straks å se oss om etter en plass for natten. Vi ønsket en camp nær vann men ikke for nær - da myggen likte å oppholdet seg der. Vi endte opp med en fin liten plass oppe på bandet med rennende vann kun 50 meter unna.
Bilder fra etappen Midtre Breivatnet - Lappskardet:
Lausfjellet og Camp 2
Men før vi lagde camp skulle vi besøke Lausfjellet (762 moh). Det var bare snakk om 1,7km opp og 250 høydemeter - UTEN sekk. Det skulle være grei skuring. Men Lausfjellet var alt annet enn "laust". Fjellet burde hete "Knausfjellet" og ytterligere forklaring skulle være unødvendig. Men selv om terrenget var en smule uoversiktlig var turen ganske fin og vi fikk en noe lettere rute ned enn opp.
Vi var tilbake i Lappskardet 18:52 og det betød at vi kun hadde ca. 1 time før solen gikk ned bak Råkfjellet. Vi syntes det var helt greit. Det var varmt å ligge der og skyggen ville være kjærkommen. Etter enda en Real-middag bestemte jeg meg for at jeg ikke ville drasse på resten av whiskyflasken dagen etter. Litt av gleden av å gå langt er at sekken blir gradvis lettere. Og bedre middel mot mygg og knott skal en lete lenge etter. Ikke det at insektene forsvant men jeg sovnet momentant..
Neste morgen ville vi våkne til at sola lyste opp hele Råkfjell-massivet. Da først ville vi kunne få en formening om hvor vi kunne komme oss opp. Dag 3 ble vel så spennende som de to foregående. Rapport følger snart...
Bilder fra Lausfjellet og Camp 2:
User comments