Hoven og Via Ferrata Loen (24.07.2015)
Written by arntfla (Arnt Flatmo)
| Start point | Loen |
|---|---|
| Endpoint | Loen |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 6h 15min |
| Distance | 9.5km |
| Vertical meters | 1,010m |
| Map |
|
| Ascents | Hoven (1,011m) | 24.07.2015 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Tursti Loen - Via Ferrata - Oppheim (1,000m) | 24.07.2015 |
Årets andre tur opp "klettersteigen" over Loen gikk med familien Hundseid; Catrine, Rune, Anita, Nora og Ine. Catrine og Rune var kollegaer av meg i Aker Engineering fra '84 til '95 og vi har ikke sett hverandre på snart 20 år. Så da jeg hørte de hadde tenkt seg til Loen denne sommeren - OG ville gå ferrataen - tilbød jeg selvsagt mine tjenester som kjentmann.
Kjentmann i denne sammenheng betyr egentlig bare å vise veien opp fra Loen, samt å få de ned fra fjellet. Første oppgave gikk greit. Andre oppgave ble en smule vanskeligere. Mer om det senere...
Jeg var en smule morgentrøtt etter å ha stått opp kl. 5 i Sogndal og kjørt i nesten to timer, men trøttheten forsvant fort da jeg igjen fikk se den flotte veggen over vakre Loen.
Været er alltid en faktor på Vestlandet, og i dag var det meldt regnbyger fra klokken 13, samt tordenvarsel. Vi fant derfor ut at en tidlig start var på sin plass, og da Loen Active åpnet sine dører 08:00 var vi på plass for å leie utstyr. Mens jentene fant utstyret sitt i butikken kjørte Rune og jeg til Oppheim og etterlot bilen deres der.
08:30 presis la vi avgårde fra Loen og holdt et fint og jamt tempo opp anleggsveien og skogsstien. Dette var en sprek familie så jeg hadde ingen bekymringer (overhodet!) om at klatringen skulle bli vanskelig. Alt jeg kunne gjøre var å lire av meg de vanlige formaningene; 1) Ikke fall! 2) Hold avstand 3) Kakk skoene! 4) Bruk bena mer enn armene og 5) Mjau!. Det siste var en påminnelse om å klatre som en katt; smidig og stilfullt. Anita lurte på om dette innebar å bruke opp ett av ni liv, noe jeg håpet inderlig vi skulle unngå...
Rekkefølgen ble så bestemt; Catrine i front, fulgt av Anita (18), dernest Ine (14), meg, Nora (16) og til slutt Rune. Fra ca. midten hadde jeg god oversikt over de yngste, i tilfelle noen skulle føle seg litt fremmed i disse bratte omgivelsene. Kort fortalt ble jeg en ganske overflødig kjentmann, da alle gled kattemykt opp langs wiren...
Etter 4 turer opp her er jeg blitt ganske godt kjent med ruten og kunne i større grad enn før klatre med bena. Men enkelte steder må man rett og slett bare dra seg opp. Da vi kom til den første store veggen oppdaget jeg litt for sent en rute jeg ikke hadde lagt merke til før. Kanskje var den ny, og jeg lurer på om ikke den var en grad E, dvs. litt kvassere enn veggen vi var i. Etterpå fikk jeg høre at det var en såkalt "bypass" rute, dvs. at hvis det blir kø så har man en alternativ rute.
Vi tok igjen de som var foran oss og da vi ankom broen var det ingen kø. Det var to stykker på plattformen på andre siden og jeg så at det var en del folk under oss. Jeg spurte om de ville fortsette på andre siden, men de ville over og tilbake og gå opp den bratteste ruten på vestsiden av broa. Jeg bestemte meg derfor å stå over for å spare litt tid. Da alle de andre hadde vært over og tilbake var det blitt en aldri så liten kø ved broen.
Siste veggen er litt småglatt pga "sevje" (i mangel på et bedre ord) fra vegetasjonen over. Det er imidliertid å gode trinn og tak her at klatringen ble ikke noe vanskeligere av den grunn. At Catrine og Rune skulle fikse dette greit var noe jeg hadde regnet med, men at jentene skulle klatre så ubesværet var gøy å se.
Da selve klatringen var unnagjort var det tid for en matbit og å nyte utsikten. Det ble aldri noe av tordenet, men det begynte å dryppe littegrann fra himmelen etter hvert. Det gav seg imidlertid ganske fort. Vi hadde griseflaks med været, gitt værmeldingen...
Etterpå skjedde det som jeg kommer til å ergre meg over i lang tid. Mens Rune og meg skravlet løst og fast om gamle dager fulgte jeg bare slavisk merkene på stien. Det var selvsagt flere stier, og plutselig skjønte jeg at dette bar helt feil av sted! Basert på hva jeg kunne se på GPS'en var vi nå på vei mot Oppheimsætra, i stedet for på vei ned den bratte skogsstien. Det var for så vidt ingen krise da jeg visste det gikk en fin sti ned via Raksætra, men det var dog litt av en omvei!
Da vi -endelig- ankom Oppheim var klokken 14:42 og de andre virket rimelig lei all nedstigningen. Rune var overbevist om at vi hadde gått lengre ned enn opp, noe som ville vært oppsiktsvekkende - da vi startet helt nede ved fjorden.
Ikke altfor lenge etterpå var jeg tilbake i bilen i Loen og hadde to timer foran meg på turisttravle vestlandsveier. Heldigvis kjenner jeg disse veiene godt...
Mange takk til Catrine, Rune og jentene for svært hyggelig turfølge, og utrolig kjekt å se dere igjen etter alle disse årene!
Andre bilder fra turen:
|
User comments