Skjelåtinden (30.04.2011)

Map

© Statens Kartverk

---

Turdata
4t 15min
1300 hm
13 km

© Sondre Kvambekk

Da jeg kjørte over Beiarfjellet dagen før ble jeg vitne til vakkert kveldslys over fjella rundt Beiardalen, jeg håpet at dette var et godværstegn for neste dag. Jeg var heldig med at veien var brøytet nesten inn til Stornes, og her la jeg meg til for natten. Våknet av meg selv rundt kl. 04 og ble overrasket over at det var overskyet og tåke på toppene. Nei!? Ikke si at yr.no har blitt helt upålitelig? Heldigvis våknet jeg opp til lettskyet pent vær noen timer senere og optimismen var igjen på topp.

Staket meg videre langs den isete veien forbi Stornes. Det var overraskende lite vannføring i hovedelva i tillegg til at flere av moreneryggene i dalsida var avsmeltet. Dermed endret jeg min opprinnelige plan og tok en snarvei mot dagens mål – kremtoppen Skjelåtinden. Steinkrysset hovedelva like før Fonneelva kommer ned, videre baset jeg meg opp en kort og bratt snøflanke til en morenerygg som jeg valgte å følge noen meter. Etter hvert valgte jeg å følge en snøfylt renne på venstresiden av morenen. Denne var ganske slushy og fellene satt ikke særlig godt på dette underlaget, med litt småklyving i løse og grusete skrenter kom jeg etter hvert opp det bratteste partiet i dalsida. Herfra var det en ganske bratt bakke opp til Hanspolsabreen, her gikk høydemeterne fort og gæli! Vel oppe på breen fikk jeg øye på Skjelåtinden, og kunne bare lunte videre i et behagelig tempo opp mot dens sørrygg. Da jeg omsider nådde sørryggen tok jeg en fortjent matpause og nøt det flotte synet jeg hadde rundt meg. I det øyeblikket fikk jeg også øye på et tåkehav fra nordøst som svevde faretruende i retning Skjelåtinden. Heldigvis lå dette skyteppet så lavt at selve toppen kom over. I siste brattbakken før toppen satte jeg fra meg skiene og spaserte opp til toppen uten problemer. Utrolig fin utsikt herfra, jeg hadde store forventninger på forhånd etter å ha lest mye positivt om denne toppen og forventningene ble absolutt innfridd.

© Sondre Kvambekk

Tuslet rundt på toppen, og litt ut på nordeggen der noen folk tidligere hadde kommet seg opp. Fotograferte i hytt og pine for å forevige dette flotte synet. Da jeg så meg mett på utsikten tuslet jeg tilbake til skiene og suste ned de 1300 høydemeterne til dalen. Det gikk unna over breen, så fort at jeg måtte gjemme hetta oppi jakka da den ble et vindfang. I det bratteste partiet før elva var det litt plundrete. Her var snøen pill råtten og jeg løste hele tiden ut en masse slushskred. Måtte av og på med skia flere ganger, og jeg takket meg selv for at jeg hadde valgt goretex-bukse med goretex-gamasjer, for her var det vått! Krysset elva uten problemer og skled det siste stykket tilbake til bilen. Det var herlig og varmt da jeg var tilbake, klokka var jo ikke mer enn midt på dagen. Takket være snarveien tok ikke turen mer enn drøyt fire timer. Nå bar det videre til Sulitjelma for å bestige Nordre Saulo dagen derpå. Undervegs måtte jeg bare kjøpe noen ferske bakevarer på coopen på Storjord.

Flere bilder