Store Ringstind ad Kvambekks chausse (10.09.2014)
Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen)
| Characteristic | Alpine trip |
|---|---|
| Duration | 9h 30min |
| Distance | 15.2km |
| Vertical meters | 1,575m |
| GPS |
|
| Ascents | Ramnaskardpinakkelen (1,940m) | 10.09.2014 |
|---|---|---|
| Store Ringstinden (2,124m) | 10.09.2014 | |
| Soleibotntinden S3 (2,015m) | 10.09.2014 | |
| Store Soleibotntinden (2,083m) | 10.09.2014 | |
| Søre Soleibotntinden (2,049m) | 10.09.2014 |
Jeg hadde fått med meg mortenh (Morten Helgesen) på å utforske Ringstind ad Kvambekks chausse. Var dette virkelig en grei vei til toppen på høsten, eller hva? Vi tok med isøks, stegjern, klatreutstyr og et 30 m klatretau - det fikk holde - og la i vei i knallflott høstvær ca kl 9.30, etter å ha møttes på hver vår side av bommen for Tindevegen.
Første skikkelige pause var oppe ved det irrgrønne vannet på 1512 m - det var bare å nyte utsikten og været:
Ura videre var fryktelig løs, og tidvis med rester av bre skjult under massene. Derfor foreslo jeg stegjern og isbre videre oppover. Det var et greit valg, men isen ble ganske bratt etter hvert. Selv med en isøks i beredskap hadde jeg ikke noe ønske om å snuble her.
Ramnaskarpinakkelen
Vi ville bortom Ramnaskardpinakkelen for å ta en kikk. Noen svære sprekker måtte krysses her, men det gikk greit helt inne ved fjellet. Morten valgte generelt en mer vestlig variant, som betød sprekkfelt lenger ute på breen. Derfor var jeg alt i gang med klyveklatringa på pinakkelen da han kom fram. Jeg angrep først fra sør, og det var solid 2-er-klying et stykke, dvs gul-rød trekant, før det stoppet opp helt 4-6 m under toppen. Her måtte vi ha tau, og klatringa så meget utfordrende ut - i alle fall rett opp egga. Morten mente å huske at det var snakk om grad 5 fra denne siden. Det så lettere ut ved å holde litt til venstre (vest), kanskje ned mot 3-tallet da. Uansett måtte jeg ned etter tau, og uansett ville jeg sjekke ut pinakkelen fra nord først.
Det var lett å runde pinakkelen i vest, mellom breen og fjellet, og nord-ruta virket mye mer lovende. Jeg stoppet under et bratt punkt med litt lite tak halvveis opp. Også her så det ut til å være kjekt å sikre. Etter en pause fikk jeg derfor gleden av å lede opp her. Et kort treer-punkt var det, før det var lettere videre opp. Morten kom så opp, og var svært fornøyd med å ha besteget denne lille toppen, han også. Den hadde en sylskarp egg ut mot øst:
Kvambekks chausse
Så rappellerte vi ned i rappellfestet som var der, og tråklet oss ned og bort egga i retning Ringstind. I ur opp mot denne, inntil vi tydelig kunne se Kvambekks chausse i flanken, og fant det opplagte nedstigningspunktet for å nå denne "stien i veggen."
Rett opp mot Ringstind herfra mener jeg å huske er gradert 4:
Det var grei klyving ned til denne stiformasjonen i brattveggen, og et par kandidater for gul trekant kunne omgås om man ville. Ved bekken drakk vi vann, men syntes svaene oppover virket ganske utsatte, og ville heller prøve å følge dette draget videre mot øst, for om mulig å nå egga lettere. Draget ble stoppet av en stor stein som må omgås i overkant - og via noen utsatte sva, så jeg søkte heller oppover før vi nådde det punktet. 10-15 m under egga var det stopp. Her måtte vi på med tau, og det ble en kort taulengde opp mot grad 3+ innen jeg nådde egga, og kunne sikre Morten opp.
Herfra var det grei klyving i ur opp til toppen, og Morten imponerte med stor fart tross tung sekk! For et vær! Bildene får tale, og som alltid ved knallvær tok jeg video.
Nede ved bekken igjen, skulle vi sjekke ut klyveruta ned svaene. Det var svært bratt de første 5 meterne, så noe lettere, før vi ble stoppet av glattskurte sva som hellet nedover. Et lite drag kunne nok følges på skrå ned mot høyre her, men det var meget utsatt, så vi tenkte i grunnen på det samme; rappell! Et utmerket feste var det her, så vi nølte ikke. Tauet var en tanke kort, men ellers gikk det helt greit.
Så var det grei skuring tilbake til foten av SV-egga på Ringstind, hvor vi tok en god pause i sola. En kort og ganske bratt bre måtte passeres, så vi tok på stegjerna.
Deretter fulgte grei klyving opp på Søre Soleibotntinden - småluftig og artig egg videre:
Deretter bratt ned i et skar, før siste klyvinga opp mot Store Soleibotntinden. Dagens siste pause her i ettermiddagssola, kl 18.30:
Herfra regna vi 1,5 t i ura ned til bilene, og det viste seg å stemme ganske så nøyaktig. Praten gikk løst og ura oppleves ikke så lang i trivelig selskap!
User comments
Meget
Written by Nils 11.09.2014 23:14uvanlig profil på Store Austabotntindan ja! Den vinkelen er det ikke mange som ser den fra. Hadde den pinakkelen dere besøkte vært litt høyere og passert en viss grense, så ville det vært ganske annerledes. ;-)
Og for et vær a'gitt! Det får en godværsfantast til å sikle i strie strømmer!
Flott tur, flott rapport.....
Written by knutsverre 11.09.2014 21:34dette så veldig artig ut! Gratulerer begge to med en spennende og godt dokumentert tur i sjeldent besøkt terreng!
Nydelig tur, men
Written by mortenh 11.09.2014 19:42Nydelig tur, men vi var ikke på topp 2020, kremt :)
Takk for turen.
Sv: Nydelig tur, men
Written by Olepetter 11.09.2014 20:35Takk i like måte. Har fjerna 2020 nå. Kopierte DIN turinfo, vet du... :)
Sv: Sv: Nydelig tur, men
Written by mortenh 11.09.2014 21:46Hehe, der fikk jeg den, var sikker på at jeg hadde lagt inn S3, men ser man det. Den kommentaren var visst som en svingdør, men nå har vi fått ryddet opp i "skrytet" begge to.