Jukulkula (Jukulbekken) (08.02.2014)

Skrevet av nilshermann (Nils Hermann Wiggen)

Turtype	Isklatring
Turlengde	6t 00min
Høydemeter	300m
Kart

Andre besøkte PBE'er	Jukulkula (300moh)	08.02.2014

Klatretur med Mayhassen (Øyvind Mathiassen). Reiste fra Senja til Zermatt, direkte til tre dager jobb i Stavanger og deretter direkte til Brumunddal. Jeg møtte Øyvind på Gardermoen. Vi landa samtidig. Han hadde også vært ute på jobb. Vi visste ikke helt hva vi skulle ta oss til denne helga, men noe skulle vi da finne på. Jeg hadde pakka alt av skiutstyr pga tur til Zermatt og klatreutstyr hadde jeg også pakka for denne helga. Masse å drasse på.

Vi bestemte oss for Jukulkula i Vågå. Den ligger på nordsida av dalen mellom Otta og Lalm og vises godt fra veien. Vi hadde sett et par bilder av den tidligere, men visste ikke så mye mer enn at den var ca 300 meter og gradert rundt 4-tallet. Øyvind hadde fått noen tips av en kompis som hadde klatra den tidligere. Vi pakka kvelden før og starta fra Brumunddal klokka rundt om kring tidlig nok. Vi ville opp i fossen før eventuelle andre taulag. Det gikk godt. Vi så ingen andre denne dagen. Starta klatringa halv 9. Tenkte først å gå på løpende den første biten. Men ved skru nr to fikk Øyvind krampe i leggen og ble usikker på om det var veldig smart å gå på løpende. Jeg satte derfor standplass og han klatra videre. Grei rolig start. Vi klatra en taulengde hver før fossen bratna skikkelig til og det ble et lengre vertikalt parti. Dette ligger ca på midten av fossen. "Faen, nå får du det kule", utbryter Øyvind. "Joja, som man ser det", tenkte jeg. Det vertikale partiet var sikkert dobbelt så høyt som jeg noen gang har klatra før. Menmen, med god psyke og selvtillit gikk jeg på. Det gikk som en lek et godt stykke opp, så begynte armene å bli sure for all daskingen. Jeg tror jeg både slår og klyper litt for hardt i øksene. Da det var igjen to meter av isveggen var jeg helt pumpa, nesten til det punktet at jeg ikke klarte å holde meg fast mer. Dette var rått, men jeg må innrømme at tankene svirra litt oppi der. "Hva faen er vitsen..? Hvorfor? Hvorfor? Tankene svirra rundt en sofa og Sørlandschips og mye annet godt og trygt". Fikk skrudd i en skrue i full fart og slappa litt av før siste meterne ble tatt. Jeg gikk videre et stykke for å få neste standplass et sted man kunne se videre oppover. Det ble vel omtrent en full 60-meters lengde. Øyvind kom opp ganske så pumpa han også.

Øyvind tok over og klatra en bratt 30-meters lengde. Vi var usikker på om vi kom helt opp med bare en lengde til. Det var også et veldig fint sted for en siste standplass, nedenfor det andre og siste vertikale partiet før toppen. Da jeg klatra etter var det i starten greit sikra. Jeg kom opp på et litt flatt platå der Øyvind hadde satt en skru i veggen i skulderhøyde. Etter denne var det bratt opp 10 meter til der hvor Øyvind nå satt å sikra meg opp. Jeg kunne ikke se en eneste skru videre. "Hva faen gjorde du her?", utbrøt jeg høyt oppover i fossen. "Hahaha, jeg ble pumpa, vurderte, men måtte bare gå på", fikk jeg til svar. "Jaja, fin skrue denne her, jeg hadde iallefall ikke fått liket ditt i hodet". Vi lo begge høyt, før jeg byksa videre. Litt risky business. Da jeg kom opp småsnakka vi litt om hvem som skulle ta den siste taulengden. Det var min "tur" i forhold til forrige taulengde men jeg tenkte Øyvind måtte få den siden jeg tok forrige lange vertikale parti. Litt frem og tilbake siden vi hadde klatra i over 5 timer allerede.

Tøff i trynet og med freidig mot tok jeg fatt på øksene. Jeg ville prøve å gå inn i en huleformasjon, bak noen heftige is-gardiner for å se om det var mulig å gå gjennom og ut på andre siden. Jeg klatra mot åpninga, men merka fort at jeg ikke hadde saft nok i armene til å drive å kødde rundt. Jeg måtte bare komme meg opp. Jeg måtte da dessverre traversere tre-fire meter til høyre. Pes med travers i vertikal is. Jeg brukte veldig mye krefter på dette. Alt for mye. Da jeg omsider starta videre oppover i riktig retning hadde jeg pump av en annen verden. Skrudde og gikk videre, skrudde en til og gikk videre, mer og mer pump. Til slutt holdt jeg såvidt i øksene. Veldig kjekt med den kroken nederst på øksene. Det går an å hvile litt ved å nesten bare legge handa i kroken. Det var et øyeblikk eller to jeg mista trua på at jeg ikke skulle falle. Jeg hadde ikke nok krefter til å slå øksa inn i isen så det ble bare desperat svak dasking med handleddet i noe Øyvind betegna som svært feminine bevegelser, hehe. Den tok tak, eller jeg satsa på at den tok tok tak, og det gjorde den. Videre, i akkurat siste øyeblikk fant jeg en god plassering jeg bare kunne putte øksa bak og ned, fikk plassert føttene på noe søyleformasjoner ut til sidene og kunne stå slik å få en veldig nødvendig kvil. Søylen til venstre var ganske tynn men den måtte bare holde. Armene lada seg opp etterhvert som sekundene gikk, jeg fikk satt en siste skru før jeg klatra videre mot toppen. Makan til pump!

Da jeg kom opp og skulle lage standplass fungerte rett og slett ikke høyre arm lenger. Fullstendig i lås!Verken biceps, triceps eller fingre fungerte. Jeg prøvde å ta fram en karabiner men klarte bare såvidt å holde den svakt mellom pekefingeren og tommelen mens hånda skalv, med strak arm. Klarte ikke bøye albueleddet. Måtte bare slippe karabineren i snøen og ta tak i arma med venstre arm å bøye den opp mot skuldra i et forsøk på å tøye ut i triceps. Den ble bedre i noen sekunder, men så var den like ille igjen. Jeg lo av meg sjøl der jeg sto med en arm som ikke fungerte i det hele tatt. En helt ubeskrivelig retard hand.... Begynte å lage standplass med en hand og tenkte at det var synd jeg ikke hadde goproen på hodet, eller at Øyvind ikke fikk sett noe så merkelig. Jaja, arma kom seg etterhvert, og jeg fikk tilslutt brukt to hender på å feste bremsen. Øyvind syntes ikke den siste lengden var særlig hard. Til mitt "forsvar" hadde jeg pumpa ut totalt en gang tidligere, på midtpartiet, pluss at jeg brukte for mye krefter på å traversere.

Nedturen ble gjort ned fossen vha abalakov-anker. Det ble fem rappeller før vi nådde bunn.
Klatretid: 6 timer.
Taulengder: 6.

Kommentarer

-

1
Flott rapport!
Skrevet av ptgranli 13.02.2014 15:43

Det er jeg som har laget isførern for G.dal, komplette grader for 50 fosser er nå klart og legges ut ila neste uke. Jukulkula står fint i wi4, som også ble satt for lenge siden. Fossen er lang og føles nok hardere enn brattheten tilsier. Gikk Jukulkula helga før dere, bratteste linje, WI4. Ikke vertikalt nok og for korte opptak (5 - 7m) til å få en etter, var også greit å sette skruer. Fossen kan være vanskeligere tidlig i sesongen pga siste tl som ofte bygger ujevnt. Deriomt er 20-metersveggen som sjelden er en "vegg" i 3 tl. ofte brattere lenger utpå. Men det er stort sett mulig ved alle opptak å søke ut i sidene og da nærmer den seg 3 . 6tl totalt. 1-3tl (wi 2/3) gikk løpende, 4 tl (wi4), 5tl (wi3), 6tl (wi3 /4).

Men fossen er en knallfin turfoss, så ikke tenk for mye på graden :-).

Skal du gå en "sustained" foss i Gudbrandsdal, så velg Bjønndalsbekken, satt i wi3 /4, litt utpå holder den WI4( ), da får du to fulle tl på slutten nesten uten hvile og 70
- -
  
  1
  Sv: Flott rapport!
  Skrevet av ptgranli 13.02.2014 15:48
  
  Her ble desverre alle pluss tegna borte:
  
  6tl er altså angitt som wi3pluss/4
  
  Bjønndalsbekken wi3Pluss/4, og litt utpå wi4(pluss)
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Flott rapport!
    Skrevet av nilshermann 13.02.2014 16:06
    
    Ah, ok! Hei til deg!
    
    Dette er litt overraskende å høre. Om man går helt til venstre (om du ser på oversiktsbildet) like under den svarte linja jeg har tegna inn, opp de to bratte lange søylene, er det da fremdeles en WI4? I såfall har jeg litt igjen før jeg skal begi meg ut på en WI5 :)
    
    Menmen, vi var begge fornøyd. Det var en veldig passende utfordring for oss siden det var vår første isklatretur i år. Skikkelig fin tur, med gode avslappende standplasser.
    - +
      
      1
      Sv: Sv: Sv: Flott rapport!
      Skrevet av ptgranli 14.02.2014 13:20
      
      Må si dere ikke er kviale som går denne på første tur, men kanskje man også holder litt hardere i øksene da :-). Vi holdt venstre linje hele veien etter 3 tl (wi4), hadde ett annet taulag til høyre (wi3pluss). For wi5 skal den vertikale seksjonen være 15-20m og 85 grader eller mer hele veien og uten hvilepunkt. Ofte består isen av piper, istapper og blomkål og det føles nesten som overhengende. Tungt å klatre, tungt å sikre. Snakket litt med min klatremakker i går og vi begge var enige, lite pump (bortsett fra legga når vi gikk løpende), korte opptak, feit is og velsikret. Derimot graderte vi en foss dagen før, Dettarfossen i Heidal til wi5 selv om den kun er 40-45meter, selve søyla er ca 20 meter, men største del er bortimot vertikal og der satt pumpen :-). Noen har sammenliknet wi5 med 6er klatring på kiler og det blir kanskje ikke så feil når det gjelder innsats
      - +
        
        1
        Sv: Sv: Sv: Sv: Flott rapport!
        Skrevet av nilshermann 14.02.2014 13:25
        
        Høres fornuftig ut :) Vi/jeg syntes vel den var tøffere enn den var, mest pga at den er lang vil jeg tro. Takk for respons!
-

1
Nice!
Skrevet av SturlaS 12.02.2014 16:18

Fin og stemningsfull rapport! Kjenner igjen noe av tankevirksomheten når melkesyra herjer som værst.

Synes du den holder graden 4 eller er det så lange vertikale parti at 5-tallet må frem? Har planer om å ta en tur i denne fossen om et par uker hvis alt klaffer.
- -
  
  1
  Sv: Nice!
  Skrevet av nilshermann 12.02.2014 16:33
  
  Hei!
  
  Den er gradert til WI4, men som jeg las en plass på nettet: "Fairly steep all the way and sustained for the grade". Uten at jeg har klatra en WI5, er jeg ganske sikker på at det kan legges på en pluss bak 4-ern. Har klatra 4 pluss, men denne var tyngre. Har hørt rykter om at den kan være snillere med mer is, men dette kan jeg ikke si sikkert. Veldig fine standplasser på omtrent flate hyller, men hardt når det sto på. Kult om du kan anslå graden etter din tur.
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Nice!
    Skrevet av nilshermann 12.02.2014 17:05
    
    Jeg leser nå at det blir feil å si "pluss" om den er i grenseland mellom WI4 og WI5. Plussen er visst forbeholdt mer teknisk klatring pga piper og isformasjoner som vanskeliggjør klatringa eller sikringa på noe vis. Det er også feil og gi en høyere grad pga lengden. En 40 meter lang foss som har et 25 meter langt vertikalt parti får graden WI5 på samme måte som en 300 meter høy foss som har f.eks. fem partier med 25 meters vertikale parti. Det man da kan se på er høyden. Dette er noe mangelfullt da man ikke vet hvor mange vertikale partier det er eller hvor høy disse er. Det man kunne gjort er å gi en mer helhetlig gradering (Iskvalitet, subjektiv oppfatning av helhetlig opplevd vanskelighetsgrad, sikringsmuligheter, eksponering, dedikasjon) i tillegg til WI-graden eller gi hver taulengde en grad..
    
    Jeg kan prøve:
    
    Taulengde 1, 2 og 3: WI3/WI4
    
    Taulengde 4: WI4/WI5
    
    Taulengde 5: WI4
    
    Taulengde 6: WI4( )
    
    Dette ble langt :) Ble mest for min egen diskusjon, hehe!
    
    God tu
    - +
      
      1
      Sv: Sv: Sv: Nice!
      Skrevet av SturlaS 12.02.2014 20:23
      
      Det stemmer at WI4 angir en teknisk vanskelig WI4. Om det er WI4 eller WI5 går på hvor bratt de vertikale partiene er (75-85 grader kontra 80-90 grader) men kanskje mye mer aktuelt - hvor høy de vertikale partiene er. I den rykferske isklatreføreren for Oppdal/Sunndal står det at 10m opptak gir WI4 mens 20m gir WI5.
      
      I isklatreføreren for Gudbrandsdalen angis Jukulkula til 6-7 taulengder der 5. tl er 20m og 80 grader, noe som skulle tilsi WI5. Mindre bratt på sidene, men det er sikkert avhengig av hvordan isen er formet. Det står også at siste tl varierer en del fra år til år. De angir ikke graderinger i den føreren.
      
      Det skal bli spennende å prøve denne klassikeren. Håper været osv. klaffer. :-)