ØYSTRE TORFINNSTINDEN - 2120moh
|
|
© Morten Helgesen
|
||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
| Språk | |
| Fadder | mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen. |
| Statistikk |
Totalt 30 medlemmer har registrert 34 bestigninger av Øystre Torfinnstinden. Øystre Torfinnstinden inngår i 21 lister. |
Kart
Vær for Øystre Torfinnstinden
| 8° | 0mm |
| 2° | 0mm |
| 7° | 0mm |
Innledning
Torfinnstindane er et kompakt, forrevent og veldig særegent fjellmassiv som tårner mer enn 1000 meter rett over Bygdins nordbredd. Massivet består av tre topper, med Østtoppen som den høyeste, den utilgjengelige Midttoppen som den mest krevende og Vesttoppen som den minste og mest anonyme. Mot nord strekker en sammenhengende fjellrygg seg til Svartdalspiggane, som forbinder en serie topper over 2000 meter, en maratontur for de virkelig spreke.
Torfinnstindane er et av de mest populære åstedene for klatring i fjellene mellom Bygdin og Gjende. Spesielt i østveggen er det gått en del lengre ruter, mens svært mange turklatrere i våre dager går den flotte Torfinnstraversen (se lenger nede i artikkelen) over alle tre tindene, enten på den enkle måten fra øst mot vest eller den litt mer utfordrende varianten i motsatt retning.
Atkomst
Først til Torfinnsbu på sti langs Bygdin eller med MB Bitihorn.
Fra Torfinnsbu følger man stien opp lia, til dalbrekket mot Torfinnsdalen. Her tar man til venstre og følger en sti på skrå oppover fjellsiden under brattfjellet mot en markert renneformasjon like øst for toppen. Tråkket er ganske tydelig, så det er ingen grunn til å la seg friste til å begynne klyvingen for tidlig.
Der stien møter brattfjellet, like til høyre for den nevnte renna, er det først ca. 50 meter litt enkel klyving på fast fjell før man traverserer til venstre over i selve renna. Videre følges denne oppover. Om lag midtveis vider den seg ut med en markert «øy» midt i. Dette skjæret kan passeres på begge sider, og snart befinner man seg i øvre del av renna, hvor det er to muligheter: Enten kan man fortsette rett opp, eller man kan følge svakt vardet rute ut til venstre og opp på ryggen ved siden av renna, som så følges opp til topp-platået (begge varianter ca. grad 2).
Vel oppe gjenstår et kort stykke vestover til toppen. Nyt utsikten. Spesielt flott er det å skue ned på Bygdin eller innover i den flotte Svartdalen. Husk dessuten følgende på denne turen: Ta med og bruk hjelm i renna! På denne turen er steinsprang en høyst reell trussel, som vokser i takt med antall fjellklatrere som forsøker seg på toppen. Renna er en naturlig kanal for stein ovenfra, og det føles mange ganger instinktivt mer betryggende å klyve litt ut på siden i forhold til hovedløpet. Vær også selv så forsiktig som mulig, slik at du unngår å sende løse steiner nedover.
En del har bommet på renna opp gjennom tidene. Det er også andre, lignende renner som fører oppover. Noen fører ingensteds hen, mens andre leder til topps, men med atskillig større utfordringer. Hvis du ikke bevisst er ute etter en annen variant, legg derfor litt sjel i å finne frem til rett renne, og merk deg nedgangen. Spesielt i dårlig sikt kan det være litt skummelt om man ikke er helt sikker på riktig nedgang.
Alternativer:
a ) Torfinnstindtraversen
Mange samler på topper over 2000 meter, og for disse er det ikke tilstrekkelig å bestige Øystre Torfinnstinden – de vil også ha med seg de to andre.
Fra øst mot vest
Vanligste måten å gjøre dette på er å traversere hele massivet. Den enkleste, og derfor også mest brukte fremgangsmåten er å bestige Østtoppen via den omtalte renna, og så fortsette vestover til et markert rappellfeste, normalt dandert med en fargerik bunt av gamle slynger. En rappell, etterfulgt av litt løs og bratt klyving, fører ned i skaret mot Midtre Torfinnstinden. Herfra og opp til toppen er det en del småklyving. Man holder gjerne litt på sørsiden av selve ryggen i starten for å unngå litt mer krevende passasjer.
Fra Midtre må man kun noen få meter sørover for å finne neste rappellfeste. Denne nedfiringen er langt luftigere enn den forrige, og det kiler gjerne litt i magen når man legger seg på tauet her – men utsikten er jo fenomenal, da.
Etter den første rappellen må man opp en liten avsats, som for noen byr på litt hodebry inntil man finner det rette taket, og snart er det på’n igjen med en kortere «mellomrappell» før turens siste begynner på et nærmest perfekt uthogd fortøyningsfeste. Denne rappellen er igjen lang og luftig og ender i et trangt og bratt skar. På andre siden skrår man best litt mot sør før man svinger seg opp på ryggen. Herfra opp til Vesttoppen er det temmelig luftig, om ikke altfor vanskelig klyving (grad 2+), men på vått og glatt fjell kan det være greit med sikring. Ikke lenge etter er man så på Vesttoppen, og etter en kort, luftig egg bortenfor denne er de mest spennende utfordringene over.
Litt bortenfor toppen kan man gå ganske direkte ned sørflanken mot Bygdin, eller man kan ta en litt videre runde om botnen vest for Torfinnsegge og bratt ned i Langedalen. Fra Langedalen går det sti tilbake til Torfinnsbu.
For rappellene er 50 meter tau så vidt tilstrekkelig, men 60 meter gir litt mer å gå på i forbindelse med den lengste.
Fra vest mot øst
De som er mer interesserte i klatring, foretrekker kanskje å gå traversen motsatt vei. Den første og tredje hammeren opp mot Midtre Torfinnstinden har klatring opp mot grad 4 om man går rett på, noe enklere om man følger hylleformasjoner ut til høyre (sørsiden). Klatringen opp vesteggen til Øystre Torfinnstinden er enklere, grad 2–3.- Første hammer mot Vesttoppen: Her er det ofte skyggefullt og trekkfullt. Det er enkelt å finne standplass, men starten er ganske rett på. Det bærer nesten rett opp de første meterne. Etter hvert blir det enklere ved å holde noe mot venstre i retning den skyggefulle og luftige nordveggen. Vel 2/3 opp hammeren blir det betraktelig lettere. Hammeren snuser på grad 4 i starten, men blir stadig enklere oppover ved gunstig veivalg.
- Andre hammer mot Vesttoppen: Nå er man så godt i gang at denne enkle hammeren gradert til 3 går unna i en fei, og føles enklere, før man står under den langt mektigere tredjehammeren.
- Tredje hammer mot Vesttoppen: Tredjehammeren er definitivt cruxet på Torfinnstindtraversen fra vest mot øst. Starten er egentlig ganske grei, nokså rett opp midt på hammeren til en markert hylle et stykke under svaet. Pass på løs(e) blokk(er) her. Denne hylla følges ut mot høyre. Her er det etter hvert noe dårlig med sikringsmuligheter, og når man under høyrekant av svaet over etter hvert skal klatre opp (hylla slutter etter hvert), blir det meget utsatt. Med litt begrensede sikringsmuligheter og litt klønete fallinje ved ev. fall, kiler denne passasjen godt i magen. Først er det et opptak med litt halvdårlige tak før man kan strekke seg etter og få tak på et nydelig bøttetak som ikke ses fra undersiden. Å få hånda på dette er en utrolig forløsende følelse. Videre drar man seg enkelt opp til venstre på svaet og klyver seg greit videre opp draget til rappellfestet
- Hammeren opp til Øystre Torfinnstinden: Etter det man har vært gjennom så langt, blir denne en enkel sak, men man bør ikke slakke av på konsentrasjonen av den grunn. Man går opp nesten hele flanken før det bratner til de siste 10-15 meterne. Her er det enkelt klyvekltraing grad 2+ et kort stykke opp til rappellfeste, men fjellet kan være noe løst.
Deretter er det bare å komme seg trygt ned rennesystemet fra Øystre.
b) Midtrenna
En alternativ atkomst til Midtre Torfinnstinden er å gå den såkalte Midtrenna. Det er en markert renne som ses godt på bilder. Den ender tilsynelatende i et stort stup oppunder Øystre Trofinnstinden, men man dreier noe mot venstre i retning Midtre før man kommer så langt. Denne varianten er noe mer plundrete enn renna opp til Østtoppen, spesielt i nedre del, men for øvrig ikke noe mer enn klyving.
Vinter
Det er ikke mange årene siden det skjedde en tragisk ulykke i forbindelse med vinterbestigning av Torfinnstindane. En påminnelse om at disse toppene vinterstid ikke er noe å spøke med. Fjellmassivet har likevel blitt besøkt en del ganger i den hvite årstiden, og flere av de sørvendte rennene har blitt kjørt på ski.
Bilder
Startsteder
Litteratur og kilder
- Norges Fjelltopper over 2000 meter. ISBN 9788299701358
- Jotunheimen: Bygdin, Gjende og Besseggen. ISBN 9788299701334
Turrapporter

- 8




- 2



Kommentarer