DNT Valdres Uranostindryggen (28.08.2013)
| Characteristic | Alpine trip |
|---|---|
| Duration | 8h 57min |
| Distance | 16.1km |
| Vertical meters | 1,258m |
| GPS |
|
| Ascents | Slingsbytinden (2,028m) | 28.08.2013 |
|---|---|---|
| Uranostinden (2,157m) | 28.08.2013 | |
| Uranostinden S1 (2,037m) | 28.08.2013 | |
| Uranostinden S2 (2,048m) | 28.08.2013 |
Alle gode ting er tre
Etter to onsdagsturer med mer eller mindre møkkavær, så det endelig ut til å klaffe. Men ikke helt uten litt spenning. Den siste uka hadde det vært et solid sensommerhøytrykk, men det var på hell og værmeldingene var litt usikret også inn mot denne turen, men heldigvis holdt finværet seg i allefall delvis og det var klart for tur. Så da stemte i alle fall ordtaket alle gode ting er tre i dette tilfellet.
Frem og tilbake og organisering
Koldedalsveien er ikke allverden til motorvei og ikke alle er like begeistret for å kjøre inn her. Det ble også litt avmeldinger og reserveklatrere som steppet inn helt på oppløpet, men på tirsdagskvelden var alt klart: Deltakere og hvilke biler de forskjellige kjørte med. Fire fete firehjulstrekkere møtte opp i Koldedalen ved ti-tiden, og selv om det både var skyer og kald vind så ting alt annet enn mørkt ut.
Kort innmarsj
Stien inn til foten av Uranostinden er både god og kort, så dette er en veldig fint topptur om man vil raskt i gang med moroa. Vi skulle gå sørryggen denne dagen, den etter min mening desidert fineste veien til topps. Vi slentret uanstrengt innover dalen i stadig mer solskinn. Praten gikk og vi nærmet oss raskt. Etter hvert som stigningen tiltok ble det som seg hør og bør litt mer stille i rekkene, altså alt som det skal være. Går skravla i brattmotene er det kun to mulige forklaringer, enten går man for sakte, ellers så er det en usedvanlig sprek gjeng. Men nå gikk vi akkurat passe med en passe sprek gjeng.
Spennende, luftig men ikke så vanskelig
Etter en god pause i le for vinden på vel 1600 moh, med utsikt til den skrumpende Uranosbreen, var det på tide å ta fatt på selve sørryggen. Opp til vel 1900 moh var det bare hard jobbing, men videre derfra begynte det med artig klyving. Fin oppvarming for det som kom senere. I god stil var vi alle snart på dagens første topp, Uranostinden S2. Nå fikk vi for første gang ryggen opp til Uranostinden midt i mot. Den var delvis innhyllet i et tåkeslår, men vi kunne godt se konturene av det som ventet. Ingen var spesielt hissige på noen pause her så vi gikk straks videre i retning hovedmålet.
Innunder foten var det litt frem og tilbake om vi skulle ha på sele eller ei, men når en tok på sele, så fulgte alle etter, og med hjelmene plantet på hodet tok vi fatt på det alle hadde sett frem til.
Ryggen begynte luftig etterfulgt av litt løs klyving før vi forserte en bratt hammer. Dette er kanskje turens styggeste parti når man er flere i følge. Vi kom på rekke og rad oppover og klyvingen ble avsluttet på hyller fulle av løse stein, men heldigvis gikk det bra. Videre gikk jeg litt feil og vi kom opp midt på den knivskarpe eggen som er et yndet fotomotiv. De bakerste fikk beskjed om det og kunne klyve litt lenger ut til høyre for å få med seg det meste av eggen. Noen tok det forsiktig opp her, men alle følte det gikk greit uten tau, og veien videre var bare enklere, så tauene fikk bli i sekken også denne gangen.
Det var en fornøyd gjeng som kunne innta Uranostinden, og de fleste var enige om at det var mindre avskrekkende enn de hadde trodd. Toppeggen på Uranostinden som tradisjonelt regnes som temmelig luftig, enset vi knapt etter denne aklimatiseringen. En liten, ikke helt finstemt, bursdagssang ble det også til ære for Hauk Håvard som hadde dagen sin i dag, og jeg tror han syntes det var en glimrende måte å feire dagen på.
Bonustopp og klønefall
Etter en god pause, dessverre uten utsikt til Hurrungane, fortsatte vi ned nordryggen. De fleste hadde lyst på en billig ekstratopp og gikk opp på Slingsbytinden. Her svirret jeg rundt oppå toppen og tok bilder, og mens jeg sitter på huk for å ta bilder presterer jeg et av de mer klønete krumspringene i karrieren. Plutselig blir jeg for baktung og det er en halvmeter ned til neste avsats bak meg. Faller i sakte film baklengs og mister kontrollen. Hånda og kameraet tar på en dårlig måte av for fallet og resultatet blir to forstuede fingre, noen skrubbsår og sist men aller minst et ødelagt objektiv og knust LCD display på kameraet. Jaja, slikt skjer.
Bretur, suboptimalt veivalg og bading
Returen la vi for enkelthetsskyld ned Uranosbreen som planlagt på forhånd. Over den lille snødekte delen av breen gikk vi i to taulag før vi tok av oss tauene og gikk fritt nedover den slake breen med stegjern. Vi måtte krysse eller runde en del små og mellomstore sprekker. Lenger nede på breen skar tre av deltakerne mer rett ned, mens jeg fortsatte der jeg alltid har gått, litt lenger mot venstre. Det viste seg at den veien de andre tok var til dels mye enklere. Sprekkfri og et sund mellom to av brevanna viste seg enkelt å krysse ved steingåing. Vi på vår side måtte krysse ei ettermiddagsfrisk breelv. Det gikk greit for de første, men et par med våte føtter ble det nok og ei som var uheldig og tippet under i det friske vannet. Heldigvis overlevde mobiltelefonen det ikke planlagte badet. Jeg måtte med en gang tenke på turen i 2010 hvor vi også hadde et par som ble temmelig fuktige akkurat her. Men når man først skulle bade var det greit at det kun var en times tid til bilen.
Resten av turen forløp uten dramatikk, men med tidvis flott mykt kveldslys over Uranosryggen og dalen vi gikk i.
Super tur, kjempe turfølge og en finfin dag. Takk for turen!
Flere bilder
Enda flere bilder
GPS
Svippen oppom Slingsbytinden mangler siden sekken med GPS'n ble liggende igjen å vente.
| Start date | 28.08.2013 10:13 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 28.08.2013 19:11 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 8h 57min |
| Moving Time | 6h 09min |
| Stopped Time | 2h 47min |
| Overall Average | 1.8km/h |
| Moving Average | 2.6km/h |
| Distance | 16.1km |
| Vertical meters | 1,257m |
Note to self
Huskenotat siden jeg var overrasket over hvor dårlig jeg husket ryggen.
1. Vel 1900 moh. Bratt, fin og lett klyving opp ca. 20 meter som avsluttes med et opptak (2- ?).
2. Slakt og enkelt et stykke videre oppover til et luftig hakk rett før S2. På andre siden klyves lett men bratt opp enten luftig ut til høyre eller mer beskyttet til venstre for denne.
3. Fra S1 lett men luftig rygg til foten.
4. 10 meter opp fra skaret kort smal egg til hammerblokk som rundes på venstre side. Noe løst her. (2-2+)
5. 20-30 meter høy skrent med fin lett klyving (opp til grad 2). Veldig løst på de øverste hyllene der det flater ut.
6. Følg eggen videre bratt opp og gå ikke ut til venstre som vi gjorde. Da får man bratt, halvutsatt klyving som leder opp midt på knivseggen som er turens fotogene punkt.
7. Etter eggen kort utsatt men kjempeenkelt klyvestrekk med svært gode tak.
8. Etter å ha gått litt på venstre side av eggen. Klyver man seg bratt på skrå mot eggen igjen.
9. Kort luftig drag med god tak nesten oppe på toppen.
User comments
Flott rygg
Written by elbow 01.09.2013 07:30Den ryggen der ser jeg frem til! Som vanlig fantastiske bilder. Herlig kodak moment med det fallet i elven. Sånt vær vil jeg også ha neste gang jeg skal være med DNT Valdres på tur :)
Fin klyvetur, det der!
Written by Olepetter 31.08.2013 11:23Fin rapport, og jeg minnes nå at du sa nylig, i forbindelse med min stavbruk, at du "omtrent aldri ramla"... :)
Tørt føre rett veivalg opp søregga = ikke nødvendig med tau, altså, så fremt man tåler høyde.
Sv: Fin klyvetur, det der!
Written by mortenh 31.08.2013 11:33Det var ikke gå-i-steinur-fall, men snarere et ivrig fotograf-fall, men samme det.
Ja, Uranostraversen er en fin klyvetur uten tau for deg.