Revansjetur til Veobreahesten Ø. (03.05.2024)
Geschrieben von raroa (Ragnhild Rosten)
| Tourlänge | 8h 35min |
|---|---|
| Entfernung | 20,2km |
| Höhenmeter | 1.305m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Veobreahesten Østtoppen (2.148m) | 03.05.2024 |
|---|
Etter en litt haltende skivinter med varierende vær, Argentinaferie, barnedåp, utdrikningslag mm. fikk vi endelig smurt oss inn i fjellheimen. Ja, det ble faktisk spontan dagstur fra Oslo! Midt i flyttelasset mellom to leiligheter ble værer for bra til at vi ikke kunne la de passere. I tillegg var det siste åpningshelg i Spiterstulen. For vår del betydde det siste mulighet til å få med oss VeobreahestenØsttoppen, som vi uheldigvis måtte droppe sist tur, da skredfaren i solsteiken ble for pågående.
Denne gangen skulle ikke sola stoppe oss! Vi Dro fra Kvam kl0500 og var klare til avmarsj fra bilen ca kl 0700. Tidlig nok til å ikke bryte gjennom snøen, og med håp om at hesten ikke fikk for mange timer i sola før vi skulle opp ryggen. Bratta opp mot Skautflyet gikk forholdsvis greit, og formen kjentes ok til tross for at jeg var 16uker på vei. Litt høyere puls en vanlig måtte jeg regne med. Det gjaldt bare ikke å få for tung sekk! Da vi kom opp bakkene ventet Skauflyet i det vide og brede foran oss. Sola stekte og det var bare å kase trøya og smøre et tjukt lag med solkrem! Heldigvis var det likevel tidlig nok til å gå oppå skaren.
Etter nærmere 3timer runda vi foten av hesten, spente på hva som venta oss. Vi vurderte hvor vi skulle ta veien opp, om vi skulle ta en mer direkte rute eller følge noen eldre spor og heller følge ryggen. Vi vurderte også en alternativ travers i mellom disse, men fant ut at der lå det for lite snø, og med sva under og en loddrett vegg som skulle passeres i overkant, frista ikke det. Vi endte med gamle spor og ryggen! Det var noe vi ikke skulle angre på. Med litt effektiv skifte fra ski og sekk til stegjern, øks og hjelm, starta vi oppturen. Det var meget gode forhold og klyvinga opp gikk over all forventning! Helt andre forhold enn da vi kløv ryggen lengre vest på hovedtoppen sist. Dette var jo gøy!
Fra toppen kunne vi se ned og veien videre over ryggen mot østre. Vi kom oss greit ned mot det laveste punkten på ryggen, men valgte å bruke tau og gå på led. Det var tross alt rett ned på begge sider. Jeg ledet an første del, så tok Marius over siste del opp opp mot toppen. Noen steder var det skavler, men de satt godt og det føltes trygt å passere. Siste del var snøfri, men med svært god friksjon i den røde granitten?. Det er litt uvant å stole på taggene i stegjernet mot fjell når man ikke har følelse av bakkekontakt. Likevel gikk det greit med gode tak!
Vel på toppen ble det et lite jubel og en stor skål med hver vår Solo, gjett om den smakte godt!:D
På veien opp, hallvveis over ryggen hørte vi tidenes dundring i fjellet. Det rista i alle organer. Det var hele skavlen på Leirhøe som kom seilende ned Veobraan sammen med en mengde fjell. En tydelig påminnelse om at man skal ha respekt for bratte helninger, skavler og sol! Derfor ble det ikke en veldig lang seanse på toppen før vi tok fatt på returen. Den gikk overaskende raskt og greit, samtidig litt lettere å gå oppover en nedover. Tilbake på toppunkten på ryggen tok vi av tauet. Fra her kunne man merke at snøen hadde forandret seg en god del, med litt mykere snø og mer gjennomslag.
Vel ned ved skia ble det en god rast i solsteiken med påfyll av både veske og mat. Det ble også til at vi måtte vrenge av oss skoene for å tømme de for vann! Veien tilbake til bilen valgte vi rundturen om Veoskaret for å få lit variasjon og muligens slitt nedkjøring. De var et effektivt og godt valg selv om det var overaskende lite snø akkurat over skaret. Dessuten var det rimelig sugeføre ned igjen og skikkelig slow-snø! Da ble det å svinge seg ned sakte men sikkert. Veien frem mot Spiterstulen var en fornøyelse, men forholdene hadde endret seg enormt fra helga før! Elva Visa var flomstor og brusa som en tydelig renne nedover dalen. Noe som ikke var synlig bare helga før! Det medførte også lit vannski siste biten.
Heldige meg kunne sette meg i solveggen mens Marius løp for å hente bilen som var parkert 1,5km lengre ut. Dæven døtte, for en spontantur og for en dag! Absolutt verdt 12timer kjøring for 9timer tur! Nå kan Spiterstulen stenge for sesongen, og vi feirer med å ha vært på alle 2K toppene i området! ;D
| Startzeitpunkt | 03.05.2024 07:13 (UTC+01:00 SZ) |
| Endzeitpunkt | 03.05.2024 15:49 (UTC+01:00 SZ) |
| Gesamtzeit | 8h 35min |
| Zeit in Bewegung | 5h 34min |
| Pausenzeit | 3h 00min |
| Gesamtschnitt | 2,4km/h |
| Bewegungsschnitt | 3,6km/h |
| Entfernung | 20,2km |
| Höhenmeter | 1.304m |
Benutzerkommentare