Også tåke på Marikollen - Kongsvinger (21.02.2024)

Andre tur denne ettermiddagen skulle bli Marikollen (380) ikke så langt fra Kongsvinger sentrum. Og faktisk ikke helt uventet ble dette en fottur i stedet for skitur ...

Etter turen på Kjagelihøgda (466) kjørte jeg mot Kongsvinger. Rett før sentrum tok jeg av E16 og fortsatte oppover mot Øvre Badstuvegen, hvor jeg hadde sett at det skulle være et par mulige parkeringsplasser. Jeg så at det på Peakbook-kartet også var lagt inn en parkering ved Stømnerhøgda, men jeg ville prøve fra Øvre Badstuvegen først, selv om det var lengre å gå. Litt ekstra trim har jeg absolutt ikke vondt av, og er ikke nødvendigvis så opptatt av å parkere nærmest mulig toppen.

Fra Øvre Badstuvegen var det stiplet inn en sti oppover mot Marikollen. Siden dette var ved et større boligfelt hadde jeg en mistanke om at det kanskje var tråkket opp spor herfra. Jeg ville sjekke ut dette først, før jeg eventuelt kjørte videre opp mot Stømnerhøgda.

Og sannelig, der stien er stiplet inn på kartet var det gått opp en liten sti i snøen. På detaljerte kart ser man flere stier inntegnet, og i første stikryss på ca 270 meters høyde kom jeg inn på en oppkjørt trasé for gående, en såkalt labbeløype. Denne fortsatte i riktig retning, akkurat der stien går på kartet. Her i nederste del av turen var det for øvrig et stort hogstfelt som ga utsikt ned mot Kongsvinger sentrum. Dette ble også den eneste utsikten jeg fikk på turen.

© Nils Haugene

Nå sjanset jeg altså på at denne labbeløypa gikk helt opp på Marikollen. Flere steder oppover kom jeg til kryss hvor det også var kjørt opp stier i andre retninger, så her var det virkelig lagt til rette for de som helst vil gå på beina.

Enkelte plasser gikk stien gjennom temmelig tett skog hvor det ville vært et mareritt å kave seg fram med ski og staver. Så jeg var veldig fornøyd med denne oppkjørte traseen.

© Nils Haugene

Og heldigvis for meg viste det seg at stien var kjørt opp helt til Marikollen trig.punkt (379). Her skal det visstnok være god utsikt, men nå stirret jeg bare ut i den grå tåka.

Dessverre var det sånn at alt av stier også stoppet her på trig.punktet (379). Den vanlige og mer normale turgåer er ikke nødvendigvis så opptatt av det absolutt høyeste punkt på en ås. Det holder med et fint utsiktspunkt, eller å komme dit varden står. Her på Marikollen er det flere jevnhøye hauger, og høyest med liten margin er høyden som befinner seg 200 meter sør for trig.punktet. Inni skogen, uten noe utsikt. Dit hadde ingen tråkket spor. Kun et enslig skispor var å se i snøen.

Dermed måtte jeg selv tråkke spor og labbe avgårde i snøen bort til selve toppen på Marikollen (380). Dette skulle bli dagens soleklart tyngste etappe! Som toppnerd var det ikke nok med Marikollen trig.punkt (379). Jeg måtte jo også bort på høyeste punkt! Her var det en skam å snu ...!

For et slit dette ble! Omtrent halvparten av distansen bort til høyeste punkt holdt snøen ganske greit, og jeg sank kun nedi til litt opp på leggen. Men titt og ofte datt jeg helt ned, og da gikk snøen til over knærne. Og snøen var litt kram, så det var innimellom tungt å dra opp føttene igjen. Du verden så langt 200 meter er under sånne forhold!

© Nils Haugene

Det føltes nesten som en triumf å stå på toppen av Marikollen (380) etter dette slitet, men egentlig var jeg nå mest ivrig på å komme meg tilbake til stien igjen. Så bare en kort pause på toppen før jeg snudde.

Jeg svingte innom den østre haugen som er nesten like høy, før jeg stampet tilbake til mine egne spor. Det var lettere å gå i de samme, dype sporene jeg allerede hadde laget enn å tråkke opp nye, så de siste meterne tilbake til trig.punktet gikk litt raskere. Men nå var jeg lei og sliten, og det begynte smått å skumre. Takk og pris var jeg tilbake på E6'n, som denne preparerte stien nå føltes som.

Det var godt å bare slentre nedover og tilbake til parkeringen, og kjenne at det var lett å gå. Jeg brydde meg lite om at det ble samme vei tilbake denne gangen. Været var grått og trist, og mørket var sakte på vei.

© Nils Haugene

Selv om turene i seg selv var stusselige i dag, ble det et par nye topper i et område jeg sjelden går i. Og ikke minst, god trening for en som har stillesittende jobb. Så jeg hadde i grunn litt godfølelse under kjøreturen hjemover fra Kongsvinger til Lier.