Sekretærens siste opphentingsheat (21.04.2024)

Sekretæren har, som flere av dere lesere vet, en tendens til å feige ut når det blir for skummelt. Har oppsøkt de toppene hun (jeg) har feiga ut på med tau i sekken, og da har det gått bra. Austre og Nestaustre Surtningssue var de siste to som Turplanlegger har innkassert for lengst, og som Sekretæren trodde hun kunne leve fint uten å ha vært på. Når vi nå samla mangler bare fem topper for å fullføre lista, kunne hun visst ikke leve uten å ha vært på dem likevel...

Snilleste Turplanleggeren psyker seg opp til å krysse Russvatnet enda en gang. Med tau og klatreutstyr han ikke trenger, og enda til må dra pulken...

Våkna kalde i teltet, men fikk fort varmen med litt kaffekoking og sola kom også på teltet. Rusla i veg ganske nøyaktig kl sju. Hardt og isete hele vegen, og litt kald trekk i lufta. Vi tok høydemetrene overraskende greit, og plutselig var vi på Surtningsoksle Øst. Kjørte ned mot Nestaustre først. Her var det en hammer Sektretæren var redd for sist. Den sto der enda, men nå var det mye mer snø. Hadde selene, og Turplanlegger la tauet rundt en stein som eneste sikring - for sikkerhets skyld. Greit videre bort til toppen. Att det går an... Her burde jeg bare trossa høydeskrekken sist vi var her... Litt smalt og eksponert, men har gått verre plasser uten tau...

Ute fra ryggen igjen satte vi på ski, og kursen gikk mot Austre. Greit utover ryggen. Vi hadde begge vært på Vest for Austre, så denne gikk vi galant forbi på vestsiden (litt ned i sida). Så kom vi til den siste "toppen" før hovedtoppen. Greit opp på denne, litt verre ned. Her mente Turplanlegger han lett hadde funnet vegen sist han var der (og Sekretæren satt igjen på Vest for). Mye mer snø nå, så vanskelig å finne en god veg ned. Vi la tauet rundt en liten hammer, og tok en 2-3 meters rappell. Hengte igjen tauet, med tanke på returen (noe som skulle vise seg å være lurt). Greit ut og opp på Austre. Lita matpause her. Nyte utsikten og den fine dagen.

Da vi kom til "kruxet" igjen, gikk Turplanlegger først, på taubremsen. Utrolig dårlige tak, og randosko egner seg definitivt ikke til klatring. Tror han var glad for tauet han også da ;) Sekretæren skulle også prøve å klatre på taubremsen, men fikk ikke tak med de h.. skoa. Ble sikra fra toppen, og kom nå opp etter mye uffing og stønning. Her hadde det ikke gått uten tau for min del, under de rådende forhold.

Tilbake til skia, og nesa så smått nedover etterhvert. Slo av en liten prat med en kar som hadde vært på Surtningsoksle. Skavlete og jævlig det første stykket, noe fokksnø i mellompartiet og bare is (med innslag av slush) ned mot vannet.

Rev camp, pakka pulk, smelta vann og psyka oss opp til turen over Russvatnet. Turplanlegger skøyta med pulken, men Sekretæren er ikke sterk nok til å skøyte så langt. Hadde på feller igjen, og gikk som hun hadde styggen sjøl i hælene for ikke å bli så langt bak.

Vi ble gjenforent ved Russvassosen, der Turplanlegger hadde fylt flaska med ferskt, kaldt og deilig fjellvann. Så var det bare den dryge turen tilbake til Heimsand igjen.

Nok en gang retter Sekretæren en stor takk til den tålmodige og snille Turplanleggeren! Artig i at vi nå er "Eaven Steaven" og kun mangler fem topper begge to :)

En fantastisk dag i Jotunheimen. Langt og seigt, men spektakulært og vakkert!!

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen

© Kjetil Flatmoen