Noen småtråkk på Josten (12.10.2013)


Duration 36h 27min
Distance 44.2km
Vertical meters 3,527m
GPS
Ascents Raudskarvfjellet (1,887m) 12.10.2013
Nordøst for Skålefjellet (1,907m) 12.10.2013
Tverrfjellet (1,886m) 12.10.2013
Tverrfjellet nord (1,838m) 12.10.2013
Vest for Tverrfjellet (1,829m) 12.10.2013
Veslekåpa (1,987m) 12.10.2013
Visits of other PBEs Steinvarde Bohrsbreen (1,640m) 12.10.2013
Bødalseter (585m) 12.10.2013

Med gnistrende værmeldinger i strynetraktene var Mr. Brekke et selvskrevent turfølge. Verre var det å få lurt med en tredjemann, noe Øyvind krevde for å gjennomføre en bretur på denne årstida.

Selv hadde jeg fått opp respekten igjen for norske breer etter forrige tur i området. Etter litt om og men, omgjøring på planer etc. fikk jeg til slutt fristet Daniel med på nok en sær samletur, med Lodalskåpa som karamellen til slutt (men han bør nok gå på tur med noen andre skal denne 2k-samlinga hans få fart på seg).

Høstluft og høytrykk

Litt kjølig start på denne tiden, men du verden så herlig når man vinner høyde og får den krystallklare luften til å se gjennom. Sola varmer fortsatt litt og første matpause ble når vi traff på de første strålene rett over Kåpevatnet. Utsikten allerede upåklagelig opp mot Kåpa og vestover, men bedre skulle det bli.

Vi hadde en lang dag foran oss og vi var effektive opp til første topp, Nordøst for Skålefjellet på 1920m. Herlig å kunne få en revansj på denne toppen og få et gjensyn med den vide utsikta.

Videre over til Sør for Teinosa og så opp på det imponerende Tverrfjellet; Utsikten mot Kåpa, Hankebreen, Strupebreen, det å se rett ned i Bødalsbrekka, og ikke minst skule på skrått nedover til Småttene var en solid følelse. Deretter er det bare å løfte blikket og stirre rett mot Hurrungane og hele den kjente Jotunsiluetten i øst, mens mot nordvest ligger hele Teibreen og Erdalsbreen, og ikke minst Erdalen med Oppstrynsvatnet med sine omliggende topper bak der igjen. En solid følelse.

Ved toppen av Sør for Teinosa
Ved toppen av Sør for Teinosa
På toppen av Tverrfjellet
På toppen av Tverrfjellet
Daniel på opp til Tverrfjellet, med Strupebreen i bakgrunn.
Daniel på opp til Tverrfjellet, med Strupebreen i bakgrunn.
Fin snøegg mot nordtoppen av Tverrfjellet. Daniel og Øyvind midt på.
Fin snøegg mot nordtoppen av Tverrfjellet. Daniel og Øyvind midt på.
Oppstrynsvatnet søndag morgen, sett fra Tverrfjellet.
Oppstrynsvatnet søndag morgen, sett fra Tverrfjellet.

Høyfjellsdramatikken

Ruta til Daniel. Han skled i toppen til venstre på litt is, tomla utfor fjellskrenten, tok en salt og landet på beina (!) på hylla under.
Ruta til Daniel. Han skled i toppen til venstre på litt is, tomla utfor fjellskrenten, tok en salt og landet på beina (!) på hylla under.

Denne turen skulle vise å inneholde litt sånn småting underveis av dramatikk. Litt krydder. Litt angst og flere lettelser.

Den første episoden skjer når vi er på vei ned på den litt isete og bratte nordsiden av Tverrfjellet. Jeg er litt lenger nede når det skjer, men jeg hører et kjent Brekkebrøl fylt av angst, kikker oppover og ser en skikkelse falle nedover... Det var Daniel som tok seg en aldri så liten salto ned på en fjellylle noen meter nedenfor der han mistet fottaket. Helsike, ikke var det langt unna at han forsvant under breen som hadde en romslig åpning mot fjellet heller, klar til å spise små fjellfolk.

- Går det bra, ropte jeg. Sånn delvis fikk jeg til svar og det viste seg å bli med skrekken denne gang også. Noen skavanker ble det vel, men heldigvis tåler en uferdig kropp mye.


Mot Raudskarvfjellet.
Mot Raudskarvfjellet.

Vi fant en liten frosset smeltepytt ved høyde 1583, og det ble en fin teltplass da vi slapp å smelte snø. Tømte sekkene for all overflødig vekt mens vi fortløpende diskuterte dagens planer videre. Målet var i utgangspunktet Stornosa og Raudskarvfjellet, men siden vi hadde forsovet oss på parkeringa til Bødalssætra på morgenen, samt at dagene ikke lenger er spesielt lange, ble målet Raudkarvfjellet innen sola gikk ned, om 90 minutter. Optimistisk.

Vi banket rett mot høyde 1684 i et forsøk på å omgå det meget oppsprukne brefallet opp til toppen. Det viste seg å være litt brattere enn antatt og det ble litt knoting opp en bratt snøflanke. Vi hadde tatt av oss stegjerna for å klyve opp litt fjell, men her måtte de på igjen, ahh, mer tidsbruk. Så detter selvsagt stegjerna til Øyvind av, han prøver å rette på det, men til ingen nytte. Han ender med å dette ned for 2.gang fra ca 5m høyde, heldigvis uten å slå seg noe spesielt mot steinene i bunn. Det ender med at Daniel til slutt hogger spor, og vi kommer oss opp alle mann.

På klyvinga opp mot Raudskarvfjellet, med den imponerende Lodalsbrekka i bakgrunn
På klyvinga opp mot Raudskarvfjellet, med den imponerende Lodalsbrekka i bakgrunn
Sola forsvinner, taper alltid kampen mot tida.
Sola forsvinner, taper alltid kampen mot tida.

Sola er allerede forsvunnet og vi er fortsatt et godt stykke unna toppen, ingen har spesielt lyst til å gå ned samme vei som vi kom opp, og brefallet er uaktuelt i mørket. Interessant. Vi satset på at brefallet på motsatt side av toppen skulle bli noe lettere å forsere så vi gasset på over toppen. Vi rakk såvidt å få en viss oversikt over breen før mørket ustoppelig la seg over Norges langstrakte land. Så her var vi, usle 4 km unna en varm sovepose og en middag, kun adskilt av litt oppsprukket is.

Det ble noen slike:
"ohh shit - her er det mye sprekker!
- Hvor da?
- Der, og der, ..tror jeg
- wææ, her var det hvertfall en.."
Vi følte oss ikke så store akkurat da.

Siluett av Lodalskåpa fra toppen
Siluett av Lodalskåpa fra toppen

And so on and so on

Dagen etter våknet vi opp til like strålende vær, og vi klarte heller ikke i dag å komme oss opp før halv nitida. Storenosa ble skrinlagt til Daniel sin store glede, og vi så alle frem til og avslutte en flott tur med Lodalskåpa som prikken over det hele. Det var kun en liten runding av fjellet som måtte gjøres først...

Aller først måtte vi traversere Tverrfjellet tilbake og nede på Hankebreen gjorde vi oss klare for oppstigning av et særdeles kult, men oppsprukket brefall. Vi planla en rute som så ganske kurant ut, med kun én liten usikkerhet på hvordan vi skulle krysse en liten tverrsprekk helt i toppen. Vi regnet med at det skulle gå greit, den så ikke så stor ut.

Lodalskåpa med Hanke- og Strupebreen
Lodalskåpa med Hanke- og Strupebreen

Sprekker og sprekker

Jeg gledet meg veldig, Øyvind var noe bekymret. Daniel var fortsatt på sin første skikeklige bretur, for en debut! Det startet ganske tidlig med en solid, men ikke så stor bro over en temmelig grov sprekk. Vi var i gang. Sikret med isskruer, litt på løpende, og innimellom fra standplass. Øyvind brukte mye krefter på å få bukt med all adrenalin oppover blåispartiene og syntes dette var mer enn nok spennende.

Starten av brefallet, noe kan tyde på at det skjuler seg store sprekker her.
Starten av brefallet, noe kan tyde på at det skjuler seg store sprekker her.

Vi var alle litt forskjellig utstyrt; Daniel lånte de gode stegjerna mine, men hadde kun en breøks, jeg hadde dårlige stegjern med ei god øks + en dårlig, Øyvind hadde ei dårlig breøks og gode stegjern, men som ikke passet til støvlene skikkelig. Til sammen ble vi et brukbart alpint brelag som brukte mye tid oppover.

Nydelige formasjoner
Nydelige formasjoner
På en av de mange kryssingene over snø- og isbroer
På en av de mange kryssingene over snø- og isbroer

Oppe ved den digre tverrsprekken fikk vi oss en overraskelse. For det første var denne tverrsprekken kanskje 15m bred og mye mer gedigen enn det vi hadde forestilt oss. For det andre var vi plutselig sperret inne i et virrvarr av monstersprekker på 20-30m dyp. Vi prøvde flere veier, men ble på nytt sperret av gap i den blå isen.

En slags rampe ut i den digre tverrsprekken i øvre del. Noe suspekte broer i øvre del der man ser at noen broer synger på siste vers.
En slags rampe ut i den digre tverrsprekken i øvre del. Noe suspekte broer i øvre del der man ser at noen broer synger på siste vers.
Prøvde noen veier, før veien opp til høyre inn på rampa over i den omtalte tverrsprekka som går hele veien til høyre
Prøvde noen veier, før veien opp til høyre inn på rampa over i den omtalte tverrsprekka som går hele veien til høyre

Eliminasjonsprosessen ble brukt, og veiene med de stadig tynnere og mer suspekte snøbruer ble valgt, da vi til slutt sto igjen med to valg. 1. Komme oss ned igjen, eller, 2. Satse på ei snøbru i monstertverrsprekken, som vi nå sto midt inne i på en slags rampe, for å så klatre vertikalt opp denne. Jeg hadde ikke så stor tro på dette, men Daniel foreslo at jeg kunne jo hogge spor, da kom vi oss opp. Ingen dum idé, det fungerer jo!

Til slutt ble valget tatt; ut, over og opp denne tverrsprekken.
Til slutt ble valget tatt; ut, over og opp denne tverrsprekken.

Med litt jobbing i isen var "stigen" klar til bruk. Laget en standplass på oversiden og da gikk det veldig greit for de andre å følge etter på topptau. Og til vår store lettelse var det ingen flere vide gap som manglet overganger opp resten av breen.

Litt forsiktig smyging ut på snøen...
Litt forsiktig smyging ut på snøen...
Skeptisk!
Skeptisk!
Så var det bare å lage trinn opp, så var det gjort.
Så var det bare å lage trinn opp, så var det gjort.
Endelig oppe ved østeggen, og ikke minst over de verste sprekkene, den som man ser til høyre skremte oss ikke lenger.
Endelig oppe ved østeggen, og ikke minst over de verste sprekkene, den som man ser til høyre skremte oss ikke lenger.

Ikke helt slutt enda

Vi nådde ikke østeggen før to på dagen, og nå skulle vi finne veien ned og rundt Kåpa. Tankene om at det ble sent meldte seg. Vi hadde lest at det var to skar på østeggen som bød på nedganger til breen over Småttene. Vi gikk først til det vestligste, så at det muligens kunne løses med et par rappeller, men det fristet absolutt ikke, mye råttent fjell og løse partier. Så gikk vi litt øst, så en nedgang og startet på denne. Kom kanskje 40m nedover, og skjønte at dette ble bratt, og det kom til å bli isete, noe som ikke fristet Øyvind veldig. Det som var verre, var den potensielle gleppa inn mot fjellet slik at vi ikke kom oss inn på breen igjen.

Rampa nedover, ser jo greit nok ut.
Rampa nedover, ser jo greit nok ut.
Rampa sett nedenifra, ikke så enkelt å trå ut på breen her gitt.
Rampa sett nedenifra, ikke så enkelt å trå ut på breen her gitt.

Jeg foreslo vi gikk tilbake for å se på rappellruta en gang til, vel fremme, ble vi ikke helt enige med oss sjøl, det var ingen gode alternativer. Det så nemlig ikke helt greit ut å komme ut på breen her heller, forutsatt at vi faktisk fant rappellfester nedover.

Tikk takk

Hmm. Vi ser på klokka og begynner å tenke at vi ikke rekker ned i dag. Tida går utrolig fort når man begynner å surre slik. Det var en ting som var sikkert, vi skulle ikke ut å surre i flere bresprekker i nattemørket på denne turen, det var vi alle enige i.
Det som virkelig var teit, var at selv om vi ikke var i noen umiddelbar fare så kom vi sannsynligvis til å bli savnet hvis vi ikke ga lyd fra oss innen kvelden var omme.
Kikket på kartet og så at høydekotene ikke var så skremmende et stykke nedover østryggen, kanskje vi kunne gå nedover et stykke, så traversere oss inn på breen lenger nede?
Vi tok et valg og gikk all in.

Enda en ting vettu

Når jeg runder av breen og over på fast fjell svikter selvsagt snøen under venstrefoten. Jeg detter ned og kiler meg mellom to steiner, og stopper selvsagt ikke før det høyre stegjernet har kjørt seg godt inn i den venstre lårmuskelen! Jeg presser meg opp igjen rimelig fort og får dratt ut det ene beinet fra det andre. Av med klær og konstaterer hvit kjøttmasse og litt rart sår, det blør heldigvis ikke så mye. Har noen teip? Nei. Plaster eller dasspapir? Nei, tomme. Løsningen ble en bokser på såret ,fastsurret med ei slynge. Humøret ble holdt oppe ved å vise, og å fortelle om, såret til Øyvind.

Vi kom oss til slutt ned til snøen nede i venstre kant av bilde, så fulgte vi breen opp igjen til Veslekåpa, heldigvis uten de store vanskelighetene, til tross for nok et kult brefall!
Vi kom oss til slutt ned til snøen nede i venstre kant av bilde, så fulgte vi breen opp igjen til Veslekåpa, heldigvis uten de store vanskelighetene, til tross for nok et kult brefall!

Vi tok av oss stegjerna og kløv oss nedover til vi kom på ei snøfonn, traverserte denne mens vi håpet at det nå skulle være slutt på de fleste episoder på turen. Vi måtte krysse et par store sprekker, men det var gode snøbroer, så intet problem. Vi så nå tydelig at vi hverken hadde kommet ut på breen fra rappellskaret eller ned snøflanken. Gedigne bresprekker og berglepper sperret effektivt de veiene!

Vi inntar de siste inntrykkene for dagen over Småttene. Mektige istårn og Daniel i forkant.
Vi inntar de siste inntrykkene for dagen over Småttene. Mektige istårn og Daniel i forkant.

Klokka var blitt mange og vi avskrev Kåpa og la kursen over Veslekåpa og ned i Skålaskaret for å så komme seg lengst mulig ned brattbakken før mørket la seg helt. Endelig fremme med bilen rundt ni på kvelden og turen kunne endelig få en avslutning. Herlig.

Sørover utover breen som lager alle disse spektakulære brefallene, på gjensyn.
Sørover utover breen som lager alle disse spektakulære brefallene, på gjensyn.

User comments

  • -
    avatar

    En glipp...

    Written by Atomsilda 15.10.2013 15:58

    Flotte bilder fra en spenstig tur! Kanskje en glipp at jeg ikke ble med ;) men tror det var greit at jeg ikke ble et "drivanker" for dere...en sinke. Kunne jo risikert å bli svelget av en en "Bergschrund" ....

    • -
      avatar

      Sv: En glipp...

      Written by Mayhassen 15.10.2013 16:19

      Er jo bare å gripe sjansen når den byr seg Jørn.

  • -
    avatar

    Stilig og uvanlig tur

    Written by mortenh 15.10.2013 09:38

    Bresprekker er jo kjempegøy og kjempeflott da. Skjønt hørtes ut som en slitsom tur. Hadde jeg vært fri og forpliktelsesløs hadde jeg slengt meg med, for tenkt å kunne surre oppi der to dager med "tidenes høsthøytrykk". Det må ha vært en drøm. Litt natterangling en sprø og krystallklar høstkveld blant bresprekker hørtes jo i utgangspunktet artig ut, kanskje ikke fullt så gøy når kreftene røyner på. Det ga litt assosiasjoner til den natten vi gikk opp Fåbergstølsbreen for mange år siden. Var ikke helt summende mørkt, men likevel fascinerende med gigantsprekkene i form av duse skygger.

    Takk for rapporten. Sjelden jeg leser hele slike, men denne ble lest i sin helhet, inkludert skriveleifene.

    • -
      avatar

      Sv: Stilig og uvanlig tur

      Written by Olepetter 15.10.2013 09:52

      Enig! Jeg måtte lese alt også, enda jeg strengt tatt egentlig ikke har tid akkurat nå. Flotte bilder!

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Stilig og uvanlig tur

        Written by Mayhassen 15.10.2013 16:17
  • -
    avatar

    Fy søren

    Written by 500fjell 14.10.2013 22:33

    Ja, for en tur! Den ene hendelsen etter den andre gjorde nok denne uforglemmelig for alle tre. Artig å lese skildringene og se bildene fra denne kanonhelga!:)

    • -
      avatar

      Sv: Fy søren

      Written by Mayhassen 15.10.2013 16:18

      Ja, du var vel å lekte deg i tilhørende is :) Kanskje vi skulle tatt en tur for å sjekke ut østeggen opp til Lodalskåpa, så ganske fin ut.

  • -
    avatar

    For en tur.....

    Written by knutsverre 14.10.2013 21:17

    og for en rapport med fantastiske bilder. Tror du at noen av de to andre gutta kommer til å gå på tur med deg igjen da, Øyvind? Savner bildet av stegjernskaden og sårbehandlingen (hvis det ikke blir for sterk kost på PB da...)

    • -
      avatar

      Sv: For en tur.....

      Written by Mayhassen 14.10.2013 21:48

      Hehe, noe bilde tror jeg at jeg skal spare offentligheten for, men jeg alltids sende det til deg :)

      Om de blir med igjen må nesten de svare på, men jeg tror nok det.

      • +
        avatar

        Sv: Sv: For en tur.....

        Written by Øyvindbr 15.10.2013 08:54
  • -
    avatar

    nok en gang....

    Written by hmsv1 14.10.2013 19:46

    er det aldri et kjedelig øyeblikk når du er på tur, ikke sant? Ser ut som en tur av typisk Mayhassen kvalitet ;-)

    • -
      avatar

      Sv: nok en gang....

      Written by Mayhassen 14.10.2013 20:06

      Sant :) Denne turen inneholdt mye rart, gøy å komme seg på noen topper utenom det vanlige.

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.