Midtre Skagastølstinden (18.07.2012)

Sommerferiens store turmål var Skagastølsryggen. Å samkjøre turkompisers sommerferiekalender med de få dagene det er bra vær på ryggen er håpløst og jeg var forberedt på å kanskje måtte vente til neste år igjen. Datoen er 17 juli og jeg befinner meg på hytta på Eidsbugarden med kjæreste og billetter til festivalen Vinjerock som begynner om 2 dager og noe klatreutstyr er tatt med.

Tidlig på morgenen får jeg en telefon fra Alex som forklarer at han er på Leirvassbu og at hvis vi skal få til en tur sammen må det bli i morgen. Værmeldingen melder om sol, snø og minusgrader. Vi ringer frem og tilbake en hel dag, Alex kjøper slyngebånd og splitter nye klatrehansker til oss begge, og først klokken 10 på kvelden, når jeg hadde fått låne en taubrems av noen hyggelige folk jeg møtte på Fondsbu vet vi at det blir tur. Jeg overhørte samtalen deres og fant ut at de skulle gå Uranostind via søreggen. Klokken 02:00 satte jeg meg i bilen og kjørte av sted. Det ble ikke mange timene søvn, men jeg var fullstendig opplagt. Det skyldes vel iveren og spenningen som sitter i kroppen før en spennende tur.

Veiene mot Årdal var øde med unntak av et par biler som kom i motsatt retning. I bakkene opp mot Berdalsbandet ble jeg møtt av tåke og regn om hverandre, tanken på all snøen som ville legge seg på ryggen gjorde meg urolig. Jeg har jo snudd der oppe en gang før, for 3 år siden. Grunnen var snø da og. Motet og gleden kom raskt tilbake da jeg ankom Turtagrø, man kunne faktisk se hele Skagastølsryggen stikke ut av skylaget, snøen var der men det så jo bare helt rått ut! vi måtte gi det et forsøk. Alex har allerede stått opp og kan by meg på varm frokost, Eggerøre og kjøttblanding på boks. Klokken 04:30 er vi i gang.

Vi er ikke de eneste i løypa denne dagen. En gruppe skal klatre Dyrhaugsryggen, en annen skal på Storen og den tredje skulle gå Skagastølsryggen. De som skal gå Skagastølsryggen har tatt oss igjen og vi innstiller oss på å måtte gå som taulag nummer to. Inn Skagadalen går skravla om skagastølsryggen, alle utfordringene som venter: V- skaret, Patchells sva og den spenstige ryggen. Planen vår er Vesle Skagastølstind og tilbake. På Tindeklubbhytta finner vi to som skal på Storen. De har sovet på verandaen og er søkkvåte!

Bakkene opp til nordre er lange og steinene er sleipe på grunn av snøen, men vi kommer etter en god stund opp til skaret mellom Nebbet og nordre. Her møter vi også taulaget som tidligere var foran oss. Nå er det plutselig vi som er først i køen! På vei opp til Nebbet må vi forsere et klyvepunkt jeg husker fra forrige besøk. Vi opplever det som spenstig begge to, men kommer oss greit opp uten tau.

Så er vi omsider i V-skaret. Som forventet er det en del snø i veggen men vi tar frem tingene og gjør oss klare. Jeg forsøker på å sette standplass litt høyere enn i bunnen av skaret, men så, i et svakt øyeblikk, når jeg ikke umiddelbart finner noe å ha standplass i, og hendene kjennes kalde og veggen ruver bratt og truende over meg, virker det plutselig som en god ide å la de andre få klatre først. Jeg begynner å tenke på å snu, dette ser altfor seriøst ut for meg. Negative tanker strømmer gjennom hodet mitt, men Alex er optimistisk og sier; dette fikser du Bjørn-Even!
Vi tømmer hanskene våre for vann og tar knebøy for å holde varmen. tremannstaulaget foran oss er dyktige og kommer seg raskt opp, og det tar ikke lang tid før vi kan gjøre oss klare for dagens andre forsøk. Først opp til et sva ved en bankebolt og deretter brattere klyving. Nå er alt bare bra, klatringen var jo ikke så vanskelig og fingrene holder varmen. Ved cruxet nøler jeg litt men kommer meg omsider opp. Cruxet er et bratt dieder der man må bevege seg ut til høyre, over en kant og opp til en stor hylle når man kommer høyt nok. Her er det et stykke ned ned og det kjennes ganske luftig. Alex kommer seg også greit opp men har blitt kald av å stå så lenge på standplass.

Vi fortsetter og Alex forteller at han tror ruta går til høyre og så opp på Berges stol. Dette er enklere klatring men til tider ganske utsatt. Vi lar sekkene ligge på stolen og beveger oss videre mot midtre Skagastølstind på løpende mellomforankringer, stedvis med standplass. Det er kun et sted som er seriøst, et skrått sva med riss for hender og uten gode fottak. Har hørt at det skal være lett fra Berges stol til midtre men her hadde jeg ikke gått uten tau. Vi ankommer midtre cirka 14:30. Ting har tatt så mye lenger tid enn vi trodde og vesle Skagastølstind blir derfor utelatt. Vi tar fatt på returen. siden vi kun har ett tau, blir det tre rappeller. Ved stolen finner Alex et rappellfeste der man kan legge en lang slynge så tauet ikke setter seg fast, smart. på de siste rappellen brukte vi en del tid på å finne et sikkert feste, og endte med å legge igjen en del utstyr i veggen. Tiden flyr og klokken har rukket å bli 17:00 innen vi er nede i skaret igjen.

Nå venter bare den kjedeligste delen av turen; den lange bakken ned til Turtagrø. Nede i Skagadalen er Alex lei av å traske og setter opp tempoet, jeg holder følge så godt jeg kan. I de siste bakkene begynner vi å fantasere om brus på Turtagrø (egentlig øl men jeg skulle kjøre hjem til Eidsbugarden samme kveld). Vi er fremme på Turtagrø klokka 20:00. 15 og en halv time på tur. Vi er slitne men det har vært en spennende og flott tur!